Som barneveileder og SFO-leder kjente jeg på dette mange ganger. Akkurat når du tror du har funnet en god metode, møter du et barn som reagerer helt annerledes enn de to forrige. Derfor trenger vi hele tiden å fylle på verktøykassa.

Med en løsningsfokusert tilnærming som utgangspunkt har jeg tatt med meg ett spørsmål som har blitt særlig viktig i min egen praksis.

Tre spørsmål i ett sekund

Å være barneveileder kan minne om å være dommer i en fotballkamp. Du må ta raske avgjørelser. Ofte på brøkdelen av et sekund. Etterpå kan du tenke at du gjerne skulle spolt tilbake og gjort det litt annerledes.

For meg har det vært til stor hjelp å stoppe opp et øyeblikk og stille meg selv dette spørsmålet:

Vil det jeg gjør nå virke motiverende, forsterkende og relasjonsbyggende?

Det er ikke alltid du rekker å tenke det ferdig. Men når spørsmålet får feste i deg, begynner det å prege refleksene dine.

En liten historie fra hverdagen

For mange år sidensatt jeg hjemme og jobbet. Kvelden før hadde min eldste datter hatt besøk av venninner. Rydding hadde ikke stått øverst på agendaen.

Da ni år gamle Oda kom hjem fra skolen, møtte hun en ivrig far og barneveileder:

– Oda, rommet ditt ser ut som en svinesti. I dag blir det ingen besøk før alt er ryddet og vasket. Og jeg kommer på inspeksjon!

Hun svarte tørt:
– Hyggelig å se deg også.

Jeg fikk det jeg ville. Rommet ble ryddet.
Men gjorde jeg det på en motiverende, forsterkende og relasjonsbyggende måte? Nei.

Det jeg ikke visste, var at hun den dagen hadde en norskprøve i sekken som hun gledet seg til å vise fram. Den ble liggende der til moren kom hjem senere på kvelden.

Jeg løste et problem på kort sikt. Samtidig gikk jeg glipp av en viktig mulighet til å møte barnet bak situasjonen.

Autopiloten styrer oftere enn vi tror

I løpet av en dag på SFO tar du mange slike valg. Ofte står det mellom å få rask kontroll og å bygge noe som varer over tid.

Når det koker i garderoben eller på basen, handler vi gjerne på autopilot. Det kan gi ro der og da. Men ikke alltid utvikling, motivasjon eller gode relasjoner.

Derfor er forberedelse viktig. Når du har reflektert over situasjoner som ofte gjentar seg, blir det lettere å møte barna med ro, tydelighet og invitasjon til samarbeid også når tempoet er høyt.

Små valg som gir store forskjeller

Når spørsmålet om det motiverende, forsterkende og relasjonsbyggende får en plass i praksisen din, skjer det noe.

Du får:

• mer samarbeid og mindre motstand
• mer indre motivasjon hos barna
• mindre småmasing og småkjefting
• færre småbranner å slukke

Og kanskje viktigst: Du bygger relasjoner som tåler både hverdag og utfordringer.

Det handler ikke om å være perfekt. Det handler om retning.

Neste gang du står midt i en situasjon, prøv å gi deg selv et lite mentalt stopp:

Vil det jeg gjør nå virke motiverende, forsterkende og relasjonsbyggende?

Små valg i øyeblikket kan skape store forskjeller over tid.
For barnet. For relasjonen. Og for hverdagen på SFO.