I vinter var de ansatte på Kirkevoll skole SFO i Bergen på «Lekelystkurs» med Trude Brendeland, også kjent som Fantasifantasten. Her ble de introdusert for prosjektet «Scrapestore Playpod», et konsept brukt i skolegårder i England.

Slik husker jeg barnas lek: Ikke som en forberedelse til noe senere i livet, slik læreplaner skrevet av voksne vil. Forberedelser til skolen, til arbeidet og til fritidslivet. Nei, som en øyeblikkets manifestasjon av at livet leves her og nå og tar form av å være en kropp som er i bevegelse.

Du ser ut av vinduet en ettermiddag i august. Midt i skolegården står en 10-åring med den den ene foten på ei bøtte. Han har hendene foran øynene. To jenter på 8 og 9 år har bøyd seg ned bak kassa med strøsand. En gutt kommer frem bak uteboden og kommer seg i skjul bak søppelskuret. Hva er det som foregår?

Fyll en gymsal med papp, tape, sakser og tusjer. Trekk deg litt tilbake. La dem holde på noen timer. Hva skjer?

Vi elsker barn – både egne og de vi møter i jobbsammenheng. Vi brenner for at barna skal få et godt liv og utvikle seg til harmoniske individer med mye lykke-kompetanse. Men; hvordan er det vi snakker om barn..?

– Vi vet mye om hvor viktig lek er for barn. Likevel virker det som vi ikke tør å satse skikkelig på leken, verken i SFO, barnehage eller i samfunnet som helhet, sier Eva Norén Björn. Selv har den svenske psykologen og forskeren kjempet for lekens vilkår gjennom et helt yrkesliv.

Det finnes ingen direkte hjemmel i loven for å hevde at det skal drives opplæring i SFO. Men likevel er det klart; det skal og må drives opplæring av barn i SFO-tiden.

- Leken gir mange muligheter for barn. Det forteller Eivind som er baseleder ved Veståsen SFO i Gjerdrum kommune. Vi har fokus på lekende læring og pop-up rommet er et viktig verktøy for å skape dette i hverdagen.

Når jeg besøker noen SFO’er klarer jeg ikke å la være å tenke at her kunne jeg tenkt meg å ha være barn igjen. Slik var det da jeg besøkte Lilleaker SFO i Oslo. Der møtte jeg voksne og barn som leker, lærer og trives.