«Vi har i grunn mye fin lek på vår SFO. Vi har også blitt flinkere til å verne om fin lek når vi ser den. Da får de som holder på kanskje lov til å drøye med rydding eller å gå ut/inn. Og dermed fortsetter leken, til de finner på noe annet.»

For barna er det selve leken som er det viktigste, ifølge FNs konvensjon om barns rettigheter.

På uteplassen i skogen er det alltid noen av barna som er ivrige i de magiske klatretrærne…og de klatrer høyt og er stolte. Vi har vel alle stått og kjent på de samme følelsene vi som jobber med barn. Jeg som voksen med høydeskrekk i bagasjen står der og ser på med en klump i magen og tenker at dette er farlig.

Slik husker jeg barnas lek: Ikke som en forberedelse til noe senere i livet, slik læreplaner skrevet av voksne vil. Forberedelser til skolen, til arbeidet og til fritidslivet. Nei, som en øyeblikkets manifestasjon av at livet leves her og nå og tar form av å være en kropp som er i bevegelse.

Fri lek er grunnleggende i SFO og det kan være lurt å sette ord på hva som er så viktig med akkurat leken. Litt hjelp på veien...

Av og til tenker jeg; det er ingen spøk å arbeide med barn! Og det er jo sant.

Når Sandra (10) har vondt i magen, er det fordi hun er stresset. I tre artikler skriver Jesper Juul om dette fenomenet.

Vi mangler midler i skolen til å gi sårbare barn skikkelig støtte og oppfølging tidlig i skoleløpet. Vi mangler midler til å sørge for at lærere og andre yrkesgrupper i skolen får tilstrekkelig etterutdanning og oppgradering av kunnskapen sin.

En stk. ballbinge , SFO unger og en ivrig ansatt + brannslangen...