Her følger noen freske ideer fra en spretten TrøndelagsSFO som ikke er redd for å gå nye veier. Se også sak om denne SFOen i nyhetsbrevet nr 3/06 (september)

Barn krangler og krangler og så krangler de litt til. Men det finnes gode måter å løse barnekonflikter på - med deres egen hjelp.

Hvem har ansvaret? Barnet eller den voksne? For at beskjeden blir fulgt og ikke minst at barnets atferd ikke medfører dårlig stemning, slitne voksne (ansatte eller mor og far) og mye unødvendig bruk av kjeftestemmen. Ja, hvem har ansvaret!

Det er bortimot tilfeldig hvilke barn som utsettes for utelukkelse og skvis – og dermed er sårbare for mobbing. Samtidig er barn med litt spesielle talenter og interesser også utsatt. Dette er barn som ikke nødvendigvis følger flokken men tar egne beslutninger og foretar egne valg på tvers av det som skjer i barnegruppen. Uansett, disse sårbare barna trenger din bistand – her & nå – uten nøling!

Når barnet hjelper en annen, er hensynsfull, hilser vennlig på deg eller andre, deler i leken eller sitter rolig i fem minutter ved matbordet på tross av maurtua du vet barnet har i buksebaken. Da klemmer du til og viser at du er imponert og fornøyd.

Vi ønsker alle det samme; å gi barn en god oppvekst som underlag for et godt liv. Enten vi er foreldre, ansatte eller begge deler – finnes det heldigvis god støtte å få underveis.

Hvis vi skal oppfylle mandatet om «barnets beste», må vi tørre å diskutere fastlåste normer som preger praksis.

Barn som ikke blir kjeftet på er mer åpne og tillitsfulle enn andre barn, de føler seg mer akseptert, og de får et mer positivt syn på livet.

Vel, vel! Formelt sett er vel du sjefen i SFO-basen din, og barna må pent finne seg i en plass lenger ned på pyramiden. Men virkeligheten er ikke alltid slik vi forestiller oss..!