I løpet av det siste året har jeg gjort en oppdagelse jeg undrer meg over. Et tema som for meg er naturlig å tenke på og reflektere rundt i arbeidet med barn, kan oppleves både vanskelig og fjernt for andre i samme profesjon å snakke om.Temaet er makt.

 

Når jeg har spurt andre i profesjonen om de har makt, samme hvilken stilling de har, så får jeg ofte et unnvikende svar om at; «nei, makt vil de ikke si at de har». Eller at de opplever makt som et vanskelig begrep å forholde seg til. Hvorfor det?

Det vanskeligste med makt i arbeidet med barn, er at vi ikke har et reflektert forhold til begrepet makt - tenker jeg. Hva makt er og hvordan man forvalter makt er svært viktig å ha et bevisst forhold til. Og hvorfor er dette så viktig? Jo, det er tross alt små mennesker vi jobber med, små mennesker som er prisgitt de ansatte i sin virksomhet. 

Makt er i utgangspunktet ikke negativt

Makt er overalt sier Michel Foucault, og nettopp dette tror jeg er veldig sant. I alle asymmetriske forhold er det makt, i forholdet leder-kollega er det makt, i forholdet voksen-barn er det makt, i forholdet store barn-små barn er det makt, og i forholdet mellom ulike kollegaer er det makt. I alle forhold, i alle livsfaser hele livet finnes det makt. Og makt er i utgangspunktet ikke et negativt begrep, det er nemlig hvordan du forvalter makten som avgjør om den er positiv eller negativ.

Hva er makt i barnehage, SFO og skole, og hvorfor er dette et vanskelig tema? Makt er alt i fra måten du velger å si ifra til et barn at dette ikke er greit på, til blikk du sender barna eller om du tvinger et barn til å spise den siste skorpen. Makt kan også være positivt, makten hver enkelt ansatt har til å sørge for at barna og kollegaer blir behandlet på en god måte.

Hvis vi som jobber med barn ikke skal ha et reflektert forhold til makt, blir det tilfeldighetene som råder. Hvordan barna blir behandlet, blir da kanskje et resultat av den enkelte ansattes dagsform eller humør. Og er det egentlig godt nok? De fleste vil nok si at de har klare regler og normer for hvordan barna skal møtes. Men om ikke maktaspektet har vært gjenstand for refleksjon og diskusjon, vil små ting i hverdagen bli avgjort av hvordan den enkelte profesjonsutøveren bruker sin makt. Og i tillegg er man kanskje ikke bevisst at det er nettopp makt man bruker.

Makt blir ofte assosiert med tvang, at man tvinger barn til å spise opp eller drikke opp, at de minste blir tvunget til å sitte i seler mot sin vilje. Men makt kan også være ting man ikke gjør, om et barn har for lite klær og man velger ikke å kle på barnet ekstra tøy eller om man vet at barnet ikke har hatt sjansen til å spise seg mett og likevel sender barnet til leken. Makt kan også være at man ignorerer barn ved at man hopper over et barn i den naturlige rekkefølgen, ved for eksempel utdeling av mat, belønning eller goder.

Makt kan også som jeg nevnte tidligere vises gjennom kroppsspråket vårt, gester, blikk og tonefall. Som Nuria Moe sier så legger barna 50-60 % merke til kroppsspråket, 20-30 % merke til tonefallet og 10 % merke til det du sier verbalt. Og da er det klart at barna oppfatter små forskjeller i måten vi snakker til det enkelte barn på. Har vi sinte bevegelser i kroppen eller sender blikk som ikke er positivt ladet, har vi også utøvet vår makt i form av at vi er store kropper i forhold til barnas små.

Makt kan også brukes til å gjøre det mer behagelig for den som er ansatt ved at man utøver en form for disiplin som gjør det enklere å håndtere barna. Dette betyr ikke at vi ikke skal sette grenser for barna, barn trenger grenser som er gode for dem, men vi skal ha i tankene om det er grenser som er til det beste for barnet eller om det er grenser som er til det beste for meg som yrkesutøver. Jeg vil med dette oppfordre til hele tiden å koble handlinger du gjør opp mot tanken; "Er dette til det beste for barnet?".

Jeg vil også sterkt oppfordre alle i sine virksomheter å diskutere begrepet makt, og hva som ligger i begrepet og hvordan det kommer til utrykk hos den enkelte virksomhet. Erfaringsvis gir dette gode og tankevekkende diskusjoner.

DISKUSJONHvordan forvalter du/dere makt slik at barn blir behandlet på en god måte i din SFO/AKS?

 

En venn kan være nok

Barn som sliter med å finne sin plass i det store fellesskapet i barnehage eller skole/SFO, har oftere ADHD-lignende symptomer. Voksne som jobber med barn kjenner godt til alle utfordringene som melder seg i hverdagen hvis ett eller flere barn i gruppen sliter med samhandling.

Les mer >>

Nytt magasin for SFO/AKS

Nettverket! for SFO feirer i år 25 års jubileum. Samme år som vi får vår første nasjonale rammeplan for SFO. Vi markere med å gi ut tidenes første magasin for dere i SFO/AKS.

Les mer >>

Følelsesskolen: Impulskontroll

Ofte er det knyttet stor usikkerhet til hvordan man skal møte barn som biter, slåss, skriker og behandler andre dårlig. Hvordan stopper vi dem? Hvordan kan vi lære disse barna impulskontroll? Det er disse spørsmålene som blir tatt opp i denne delen av følelsesskolen.

Les mer >>

Språkverkstedet for barn

Vi bestemte oss for å satse offensivt på spåk-stimulering. Resultatet ble blant annet språkverkstedet.

Les mer >>

Fra barnas munn

Barn fanger opp elementer fra voksnes verden. Så skal inntrykkene bearbeides i opptil flere hjernehalvdeler. Det er ikke alltid like enkelt...

Les mer >>

Rot med maten

Det finnes en hakkespett sør i Norge som er vakker og fin, men er den klok? Jeg vet ikke, men den er ganske flink til å lære seg saker og ting. Og det er viktig.(Her får du små drypp du kan bruke i samtaler rundt bordene i basene. Det er alltid gledelig for barn å få være sammen med voksne som deg. Du kan fortelle om små, rare ting og ved middagsbordet kommer barnet med din historie fra perlebordet og foreldrene tenker; i SFO skjer det jammen mer enn innkryssing og fôring. Tekstene er også skrevet slik at barn selv kan lese dem, det er fint at SFO bidrar til å stimulere til mer lesing.)

Les mer >>

Ros og anerkjennelse

Ros blir ofte brukt som en fellebetegnelse på positiv tilbakemelding, oppmuntrende ord og anerkjennelse. Anerkjennelse fortjener mer plass i verktøykassen vår.

Les mer >>

Redd - Følelsesskolen del 3

Denne gang er det følelsen Redd som blir presentert i Følelsesskolen

Les mer >>

Hvor stort skal et lysglimt være?

Det viktigste begrepet og verktøyet i opplæringsprosessen LØFT for barn i SFO er lysglimtjakt. Et helt strålende begrep som åpner for en tett og god samhandling med barn

Les mer >>