I SFO på Vikebygd skule i Ullensvang får barna sitte etter tur på hjerteteppet og får bære den store diamanten når de har gjort noe positivt for andre.

Barns læring skjer på mange forskjellige måter avhengig av hva de lærer og i hvilken sammenheng de er i.

Du ser ut av vinduet en ettermiddag i august. Midt i skolegården står en 10-åring med den den ene foten på ei bøtte. Han har hendene foran øynene. To jenter på 8 og 9 år har bøyd seg ned bak kassa med strøsand. En gutt kommer frem bak uteboden og kommer seg i skjul bak søppelskuret. Hva er det som foregår?

Er leken på vei inn i skolehverdagen? Mye tyder på det når det nå jobbes med å endre både metodikk og innhold i skolen i nye læreplaner. Hva betyr dette for SFO og AKS?

Av og til tenker jeg; det er ingen spøk å arbeide med barn! Og det er jo sant.

I forbindelse med artikkelen Vi skyfler barn har flere kommentert problemstillingen med aktivisering av barn i SFO/AKS. Dette er jo et utrolig viktig tema, og vi velger å løfte fram et av innspillene.

– Barn må få tid til å være barn, slår HiO-lektor Knut Løndal fast. Han frykter at større kontroll av barna i SFO/Aktivitetsskolen vil gå ut over viktig leketid.

Her kommer noen flere leker til oppvarming eller bli-kjent-med-hverandre aktivitet.

Når verden samles rundt store idrettsbegivenheter, åpner det seg også et rom for lek, fantasi og fellesskap på SFO/AKS. Flere har gjennom mange år brukt OL og VM som ramme for å skape aktivitet, engasjement og minner som varer. Ikke som en kopi av det vi ser på TV, men som barnas egen versjon, tilpasset deres hverdag, interesser og uteområder. Her deler vi planer og erfaringer fra tre SFO-er som på ulike måter viser hvordan OL kan bli inspirasjon for bevegelsesglede, skaperglede og sosial læring.