Etter en velfortjent ferie venter igjen jobben som barneveileder. Det krever at man er ”dønn til stede” for å kunne løse alle de oppgaver som ligger i det å møte barn og foreldre. Jeg ønsker dere velkommen med en hyllest av en barneveileder jeg møtte som far da jeg leverte mitt første barn på SFO.

En fersk rapport bekrefter det vi føler på kroppen daglig. Ganske mange barn sliter med angst og depresjon.

Både som foreldre og ansatte risikerer vi å havne i et regelrett uføre med barn. I boken SFO forebygger mobbing er et av mange tema hva slags stier vi tråkker opp for barn.

Se på Bertha i epletreet. Hva ser du? Bortsett fra Bertha som klatrer i epletreet..!

Vi er en faggruppe i fri dressur i et åpent landskap. Mange kan observere vårt arbeide, og vi bedømmes i stor grad ut fra det andre observerer og opplever. Da er det ekstra viktig å vurdere hvordan vi kommuniserer i personalgruppen

Du har ikke noe valg! Du og dine kolleger må utvikle god samhandling med alle barn. Også barn som er helt annerledes. Belønningen med å lykkes med disse barna er helt fantastisk. Du blir en nøkkelperson i disse barnas liv!

Her følger noen freske ideer fra en spretten TrøndelagsSFO som ikke er redd for å gå nye veier. Se også sak om denne SFOen i nyhetsbrevet nr 3/06 (september)

I mange år har jeg møtt dem i SFO. Barna som vandrer. De går fra rom til rom, fra aktivitet til aktivitet, uten helt å lande. De ser, vurderer, trekker seg tilbake og prøver igjen. Ofte tolker vi dette som uro eller mangel på konsentrasjon. Men hva om vandringen egentlig er et signal om noe helt annet

Det er bortimot tilfeldig hvilke barn som utsettes for utelukkelse og skvis – og dermed er sårbare for mobbing. Samtidig er barn med litt spesielle talenter og interesser også utsatt. Dette er barn som ikke nødvendigvis følger flokken men tar egne beslutninger og foretar egne valg på tvers av det som skjer i barnegruppen. Uansett, disse sårbare barna trenger din bistand – her & nå – uten nøling!