Dannelsen av et sosialt felleskap med andre barn og voksne står sentralt i den nye rammeplanen for SFO, og hvert enkelt barn skal få en opplevelse av å høre til. Slik sørger vi for at det er trygt og godt å være på SFO.

I mange år har jeg møtt dem i SFO. Barna som vandrer. De går fra rom til rom, fra aktivitet til aktivitet, uten helt å lande. De ser, vurderer, trekker seg tilbake og prøver igjen. Ofte tolker vi dette som uro eller mangel på konsentrasjon. Men hva om vandringen egentlig er et signal om noe helt annet

En ny forskningsrapport antyder at skolesvake elever sliter mer enn før i skolen. Angår rapporten SFO? Absolutt!

I løpet av de siste årene har jeg gjort en oppdagelse jeg undrer meg over. Et tema som for meg er naturlig å tenke på og reflektere rundt i arbeidet med barn, kan oppleves både vanskelig og fjernt for andre i samme profesjon å snakke om. Temaet er makt.

I alderen 6-10 år blir vennskap med jevnaldrende og andre voksne stadig viktigere for barn. Derfor tilrettelegger SFO/AKS for en skolefritid som fremmer fellesskap og samhold gjennom bevisst tilrettelegging for positiv samhandling.

Vi ser at de ikke trives. Vi kan lese det i blikket og kroppsspråket. Det er ikke moro å være barnet som stadig havner i trøbbel. Heldigvis har barnet deg. Det gir håp om en bedre hverdag.

Du kan ha jobbet hele livet med barn. Du kan ha oppdratt egne, tatt kurs og samlet erfaring i årevis. Likevel vil du møte nye situasjoner som krever nye svar. Barn er forskjellige. Det som fungerte i går, virker ikke nødvendigvis i dag.

For noen dager siden skjedde det noe spennende i en SFO. En samtale måte absolutt gjennomføres, det hastet og bakgrunnen var følgende; Siden i høst har barn på 1. trinn i stadig større grad kalt hverandre både det ene og det andre, langt over streken og helt uakseptabelt.

Har dagens foreldre tippet helt over når det gjelder å sette sine barn i sentrum? Jesper Juul slipper denne gangen til en av sine lesere, "Stresset supermamma".