Vi er jo egentlig gode på nei-ordet. Ved å gi det et reelt innhold og avgrense bruken til noe meningsfylt.

Noen dager kom jeg hjem fra SFO-dagen min og kjente at jeg hadde sagt mer nei enn sunt var. For meg. For det er ganske slitsomt, ja, det er mye mindre energikrevende å si ja.

Ordet nei er det viktig å bruke med kløkt, fordi det er et utrolig viktig ord i samspillet mellom mennesker. Kanskje det aller viktigste ordet barnet må lære seg i oppveksten.

Denne lille påminnelsen til deg handler ikke om når vi skal ja eller nei, om hva som er greit og ugreit. Nei, innspillet handler om en side ved ordet nei som ikke omtales så ofte.

Jeg holder foreldrekvelder i barnehager og skoler, og ofte er bestillingen «grensesetting» eller lignende tema som berører det å få barn til å høre på voksne. Jeg prøver å vri meg unna det temaet, men har havnet i klemme og må snakke om nei. Da velger jeg denne versjonen;                                    

«Nei brukt på en klok måte av voksne utvikler barns intelligens». Denne begrunnelsen slår godt an hos foreldre. Mange vil gjerne ha intelligente og kloke barn. Så da durer vi i vei og jeg forteller;

«Når barn utfordrer voksne, enten ved å mase på noe eller ved å blåse i beskjeder de har fått, bruker de hjernen aktivt. De forsøker å finne argumenter for sine handlinger, selv om voksne har sagt nei. På sett og vis kan man si at barnet forsøker å finne veien rundt voksnes nei. Det krever fantasi, logikk, litt lengre tankerekker og engasjement».                              

Så ser jeg utover foreldregruppen og spør; «Er dette viktige områder barnet kan ha godt av å øve seg på?» Ingen foreldre rister på hodet. Aldri. Alle nikker og grynter fornøyd. Alltid. 

Så sier jeg som sant er at når barn blir møtt med et logisk nei fra voksne gir det barna noen tydelige regler i livet. Det skaper en slags ro og balanse.        

Så fullfører jeg løpet med å si

  • Unngå å kritisere barnet når du sier nei til en handling eller et valg
  • Hold barnets navn unna nei - det er jo handlingen du vil si nei til, ikke barnet
  • Unngå nei når du er opphisset og presset. Kom heller tilbake med din beslutning, hvis det er mulig, når du har roet deg ned. Husk grunnlaget for godt samspill legges i fredstid.
  • Øve på kroppsspråk som sier; No way, just forget about it, I'm the boss, this is my land osv (det fine med kroppsspråk er at det kan tas på et fremmedspråk barnet ikke behersker fullt ut).

Hvis barnet alltid eller ofte blir møtt med ettergivenhet og et lite reflektert JA, kreves det ingen mobilisering i topplokket. Ikke før barnet blir litt eldre og oppdager at ingen vil være venn med en som ikke har lært hva nei betyr. 

 

·  

Les også

En venn kan være nok

Barn som sliter med å finne sin plass i det store fellesskapet i barnehage eller skole/SFO, har oftere ADHD-lignende symptomer. Voksne som jobber med barn kjenner godt til alle utfordringene som melder seg i hverdagen hvis ett eller flere barn i gruppen sliter med samhandling.

Les mer >>

Endelig tid til å være med barna

Å fortsatt kunne jobbe i SFO er en glede, forsikrer han. - Jeg er for leken og nysgjerrig til å bare sitte hjemme med avisa og kaffekoppen. Jeg er ikke pensjonist, men livsglad og opptatt av det som fyller hjertet mitt.

Les mer >>

Sint - Følelsesskolen del 2

Her kommer del 2 i vår serie kalt Følelsesskolen. Hvordan jobbe med følelsen sint?

Les mer >>

Det annerledes barnet - 4 - ENGASJEMENT & TRØKK

Du har ikke noe valg! Du og dine kolleger må utvikle god samhandling med alle barn. Også barn som er helt annerledes. Belønningen med å lykkes med disse barna er helt fantastisk. Du blir en nøkkelperson i disse barnas liv!

Les mer >>

Mellom kjeft og kjærlighet -1

Alle barn i SFO er forskjellige. Heldigvis. Men hva gjør man når voksne utvikler positive følelser for noen barn og negative for andre? Inntrykk fra barnehagen som kan brukes i SFO...

Les mer >>

Å intervjue barn

Hvordan snakker vi med barn på en anerkjennende måte? Brit Eide gir oss en innføring i temaet.

Les mer >>

Lykkelige barn

Ja, hva egentlig lykke. Vi jager hendelser og opplevelser som vi ønsker og tror skal gjøre barn lykkelige. Når dette ikke alltid skjer, oppstår det lett litt skyldfølelse og dårlig samvittighet. Hvordan kan vi bidra til lykke hos barn?

Les mer >>

Opplevelser som setter spor

Store deler av skoledagen er også viet stillesittende og forutsigbare aktiviteter. Som en motvekt mot denne strukturerte hverdagen kan SFO/AKS tilby overraskelser og frie innfall. Hva med en «se hvor vi kommer når vi går ut av døren» tur? Voksne overser lett denne hverdagslykken. Vi har jo sett det før. For oss er det kanskje ingenting igjen å oppdage innenfor bygrensa, men dette gjelder ikke barn.

Les mer >>

Dagens dilemma – Når foreldrenes grenser utfordrer SFOs praksis

Hverdagen i SFO byr på mange situasjoner hvor det ikke alltid finnes enkle svar. Personalet møter ofte dilemmaer som krever balanse mellom barnas behov, foreldrenes ønsker, SFOs verdier og pedagogiske mål. Hvordan vi håndterer disse situasjonene, har stor betydning for barnas trivsel, læring og utvikling, og for samarbeidet i personalgruppen.

Les mer >>