Vi er jo egentlig gode på nei-ordet. Ved å gi det et reelt innhold og avgrense bruken til noe meningsfylt.

Noen dager kom jeg hjem fra SFO-dagen min og kjente at jeg hadde sagt mer nei enn sunt var. For meg. For det er ganske slitsomt, ja, det er mye mindre energikrevende å si ja.

Ordet nei er det viktig å bruke med kløkt, fordi det er et utrolig viktig ord i samspillet mellom mennesker. Kanskje det aller viktigste ordet barnet må lære seg i oppveksten.

Denne lille påminnelsen til deg handler ikke om når vi skal ja eller nei, om hva som er greit og ugreit. Nei, innspillet handler om en side ved ordet nei som ikke omtales så ofte.

Jeg holder foreldrekvelder i barnehager og skoler, og ofte er bestillingen «grensesetting» eller lignende tema som berører det å få barn til å høre på voksne. Jeg prøver å vri meg unna det temaet, men har havnet i klemme og må snakke om nei. Da velger jeg denne versjonen;                                    

«Nei brukt på en klok måte av voksne utvikler barns intelligens». Denne begrunnelsen slår godt an hos foreldre. Mange vil gjerne ha intelligente og kloke barn. Så da durer vi i vei og jeg forteller;

«Når barn utfordrer voksne, enten ved å mase på noe eller ved å blåse i beskjeder de har fått, bruker de hjernen aktivt. De forsøker å finne argumenter for sine handlinger, selv om voksne har sagt nei. På sett og vis kan man si at barnet forsøker å finne veien rundt voksnes nei. Det krever fantasi, logikk, litt lengre tankerekker og engasjement».                              

Så ser jeg utover foreldregruppen og spør; «Er dette viktige områder barnet kan ha godt av å øve seg på?» Ingen foreldre rister på hodet. Aldri. Alle nikker og grynter fornøyd. Alltid. 

Så sier jeg som sant er at når barn blir møtt med et logisk nei fra voksne gir det barna noen tydelige regler i livet. Det skaper en slags ro og balanse.        

Så fullfører jeg løpet med å si

  • Unngå å kritisere barnet når du sier nei til en handling eller et valg
  • Hold barnets navn unna nei - det er jo handlingen du vil si nei til, ikke barnet
  • Unngå nei når du er opphisset og presset. Kom heller tilbake med din beslutning, hvis det er mulig, når du har roet deg ned. Husk grunnlaget for godt samspill legges i fredstid.
  • Øve på kroppsspråk som sier; No way, just forget about it, I'm the boss, this is my land osv (det fine med kroppsspråk er at det kan tas på et fremmedspråk barnet ikke behersker fullt ut).

Hvis barnet alltid eller ofte blir møtt med ettergivenhet og et lite reflektert JA, kreves det ingen mobilisering i topplokket. Ikke før barnet blir litt eldre og oppdager at ingen vil være venn med en som ikke har lært hva nei betyr. 

 

·  

Store små mennesker – en film om vennskap og oppdragelse

En god film forteller oss noe viktig om mennesker. Om menneskers konflikter, deres vilkår og relasjoner. En god film forteller også noe om kulturen og samfunnet som disse menneskene lever i. Filmen Store Små Mennesker gjør begge deler.

Les mer >>

Bli med på Les og lek

Vi i Nettverket! for SFO støtter og samarbeider med Les og lek som er et nytt leseprosjekt for barn på SFO og AKS. Ti utvalgte bildebøker er utgangspunkt for leker og aktiviteter til bruk sammen med barna. Tilbudet er gratis.

Les mer >>

Spennende SFO-samtale

For noen dager siden skjedde det noe spennende i en SFO. En samtale måte absolutt gjennomføres, det hastet og bakgrunnen var følgende; Siden i høst har barn på 1. trinn i stadig større grad kalt hverandre både det ene og det andre, langt over streken og helt uakseptabelt.

Les mer >>

Hun fortjente applaus - men...

Til stede eller tilgjengelig eller helst begge deler. Barn forteller; når voksne snakker sammen er det vanskelig å få kontakt. Kanskje en idé å drøfte tilgjenglighet på personalmøtet?

Les mer >>

Samspillet er selve spillet

Vi er i gang med et nytt skoleår og fire årskull med nye barn er i farta i basene. Lett å tenke at det bare er 1.-klassingene som er «nye» hos oss – men 2.-4.-trinnsbarna har jo vært på lading og er tilbake med bredere skuldre og mye energi.

Les mer >>

Gudmundur på tur 3

Her får du små drypp du kan bruke i samtaler rundt bordene i basene. Det er alltid gledelig for barn å få være sammen med voksne som deg. Du kan fortelle om små, rare ting og ved middagsbordet kommer barnet med din historie fra perlebordet og foreldrene tenker; i SFO skjer det jammen mer enn innkryssing og fôring. Tekstene er også skrevet slik at barn selv kan lese dem, det er fint at SFO bidrar til å stimulere til mer lesing.

Les mer >>

Opplevelser som setter spor

Store deler av skoledagen er også viet stillesittende og forutsigbare aktiviteter. Som en motvekt mot denne strukturerte hverdagen kan SFO/AKS tilby overraskelser og frie innfall. Hva med en «se hvor vi kommer når vi går ut av døren» tur? Voksne overser lett denne hverdagslykken. Vi har jo sett det før. For oss er det kanskje ingenting igjen å oppdage innenfor bygrensa, men dette gjelder ikke barn.

Les mer >>

Barn som utfordrer i SFO 6 - du er redningsplanken

Vi ser at de ikke trives. Vi kan lese det i blikket og kroppsspråket. Det er ikke moro å være barnet som stadig havner i trøbbel. Heldigvis har barnet deg. Det gir håp om en bedre hverdag.

Les mer >>

Du veileder barn

Da Nettverket! for SFO gjennomførte en dugnad blant mer enn 10 000 SFO-ansatte om ny tittel som erstatning for «assistent» - kom SFO-leder Kjersti Louise Thoresen fra Nesodden opp med løsningen; barneveileder. For det er jo nettopp det du er; barneveileder i SFO, kanskje barneveileder med fagbrev.

Les mer >>