Vi er jo egentlig gode på nei-ordet. Ved å gi det et reelt innhold og avgrense bruken til noe meningsfylt.

Noen dager kom jeg hjem fra SFO-dagen min og kjente at jeg hadde sagt mer nei enn sunt var. For meg. For det er ganske slitsomt, ja, det er mye mindre energikrevende å si ja.

Ordet nei er det viktig å bruke med kløkt, fordi det er et utrolig viktig ord i samspillet mellom mennesker. Kanskje det aller viktigste ordet barnet må lære seg i oppveksten.

Denne lille påminnelsen til deg handler ikke om når vi skal ja eller nei, om hva som er greit og ugreit. Nei, innspillet handler om en side ved ordet nei som ikke omtales så ofte.

Jeg holder foreldrekvelder i barnehager og skoler, og ofte er bestillingen «grensesetting» eller lignende tema som berører det å få barn til å høre på voksne. Jeg prøver å vri meg unna det temaet, men har havnet i klemme og må snakke om nei. Da velger jeg denne versjonen;                                    

«Nei brukt på en klok måte av voksne utvikler barns intelligens». Denne begrunnelsen slår godt an hos foreldre. Mange vil gjerne ha intelligente og kloke barn. Så da durer vi i vei og jeg forteller;

«Når barn utfordrer voksne, enten ved å mase på noe eller ved å blåse i beskjeder de har fått, bruker de hjernen aktivt. De forsøker å finne argumenter for sine handlinger, selv om voksne har sagt nei. På sett og vis kan man si at barnet forsøker å finne veien rundt voksnes nei. Det krever fantasi, logikk, litt lengre tankerekker og engasjement».                              

Så ser jeg utover foreldregruppen og spør; «Er dette viktige områder barnet kan ha godt av å øve seg på?» Ingen foreldre rister på hodet. Aldri. Alle nikker og grynter fornøyd. Alltid. 

Så sier jeg som sant er at når barn blir møtt med et logisk nei fra voksne gir det barna noen tydelige regler i livet. Det skaper en slags ro og balanse.        

Så fullfører jeg løpet med å si

  • Unngå å kritisere barnet når du sier nei til en handling eller et valg
  • Hold barnets navn unna nei - det er jo handlingen du vil si nei til, ikke barnet
  • Unngå nei når du er opphisset og presset. Kom heller tilbake med din beslutning, hvis det er mulig, når du har roet deg ned. Husk grunnlaget for godt samspill legges i fredstid.
  • Øve på kroppsspråk som sier; No way, just forget about it, I'm the boss, this is my land osv (det fine med kroppsspråk er at det kan tas på et fremmedspråk barnet ikke behersker fullt ut).

Hvis barnet alltid eller ofte blir møtt med ettergivenhet og et lite reflektert JA, kreves det ingen mobilisering i topplokket. Ikke før barnet blir litt eldre og oppdager at ingen vil være venn med en som ikke har lært hva nei betyr. 

 

·  

Om fising, fnising og annet fjas

Mulig scene fra måltidet i SFO. Matroen blir brått avbrutt av en tydelig raaaap, fulgt av hihihihi, fssshhh, hahaha. Noen pøser på med en promp.

Les mer >>

Hvor stort skal et lysglimt være?

Det viktigste begrepet og verktøyet i opplæringsprosessen LØFT for barn i SFO er lysglimtjakt. Et helt strålende begrep som åpner for en tett og god samhandling med barn

Les mer >>

Mindre kjefting gir barn et bedre liv

Barn som ikke blir kjeftet på er mer åpne og tillitsfulle enn andre barn, de føler seg mer akseptert, og de får et mer positivt syn på livet.

Les mer >>

Rot med maten

Det finnes en hakkespett sør i Norge som er vakker og fin, men er den klok? Jeg vet ikke, men den er ganske flink til å lære seg saker og ting. Og det er viktig.(Her får du små drypp du kan bruke i samtaler rundt bordene i basene. Det er alltid gledelig for barn å få være sammen med voksne som deg. Du kan fortelle om små, rare ting og ved middagsbordet kommer barnet med din historie fra perlebordet og foreldrene tenker; i SFO skjer det jammen mer enn innkryssing og fôring. Tekstene er også skrevet slik at barn selv kan lese dem, det er fint at SFO bidrar til å stimulere til mer lesing.)

Les mer >>

Vi skyfler barn

Hva er i ferd med å skje rundt oss? Små og litt større endringer de siste 15 årene har spist av tiden små skolebarn har til rådighet for lek og utvikling.

Les mer >>

Opplevelser som setter spor

Store deler av skoledagen er også viet stillesittende og forutsigbare aktiviteter. Som en motvekt mot denne strukturerte hverdagen kan SFO/AKS tilby overraskelser og frie innfall. Hva med en «se hvor vi kommer når vi går ut av døren» tur? Voksne overser lett denne hverdagslykken. Vi har jo sett det før. For oss er det kanskje ingenting igjen å oppdage innenfor bygrensa, men dette gjelder ikke barn.

Les mer >>

Barn som utfordrer i SFO 4 - bruk av barnets navn

Noe av det mest personlige barnet har er navnet. Tidlig får barnet et eierskap til navnet sitt og opplever det etter hvert som identisk med seg selv. Derfor er det ekstra viktig hvordan du bruker barnets navn i SFO-hverdagen.

Les mer >>

Vandrerne i SFO

I mine 15 år i ulike SFO’er har jeg alltid møtt på disse som barna som vandrer rundt. Hvorfor vandrer de og hva kan en barneveileder bidra med?

Les mer >>

A5-barna

Jesper Juul setter ord på mange forhold du kjenner godt igjen fra din egen praksis i baser og klasserom. Han er familieterapeut og snakker gjerne og ofte til foreldrene. Men det er problemfritt å oversette hans innspill til din hverdag på jobben.

Les mer >>