En gruppe SFO-ledere i Lerkendal distrikt i Trondheim så forslag til statsbudsjett og stilte følgende spørsmål: Hvor blir det av barnas fritid og fokus på barnets frie lek?

… ligger som en klam hånd over hverdagen i mange SFO’er med en eller to ansatte.

Man kan gå lei av Villkatten, perler på et brett, tegning og fingerhekling. Faktisk. Og det gjelder ikke bare barn. Dermed kommer en viktig side av jobben vår til overflaten. Variasjons-konsulentens oppdrag.

SFO/AKS bør få stadig mer oppmerksomhet. Sakte men sikkert blir det klart for beslutningstakere innenfor skole og oppvekst lokalt og i de fleste departementene og stortingspolitikere sentralt – at SFO er en nøkkel når læringsmiljøet skal utvikles.

I forbindelse med artikkelen Vi skyfler barn har flere kommentert problemstillingen med aktivisering av barn i SFO/AKS. Dette er jo et utrolig viktig tema, og vi velger å løfte fram et av innspillene.

Er leken på vei inn i skolehverdagen? Mye tyder på det når det nå jobbes med å endre både metodikk og innhold i skolen i nye læreplaner. Hva betyr dette for SFO og AKS?

Boltrelek er en form for lek som ofte er mest til stede i barns liv når de er mellom 5 og 9 år gamle, i varierende grad. Denne typen lek får økt plass det siste året i barnehagen sammenlignet med andre år. Hvordan møtes denne leken når barna begynner på skolen og SFO? Er det forskjeller i hvordan lærere og fritidspedagoger ser på boltrelek sammenlignet med barnehagelærere?

Mange ansatte i SFO møter utfordringer når de skal inkludere nyankomne barn – altså barn som nylig har kommet til Norge som flyktninger, innvandrere eller asylsøkere, i SFO-fellesskapet. Vårt utgangspunkt er at selv om det kan være noen utfordringer så deltar disse barna ofte på smarte og kreative måter – selv med begrenset norsk.

SFO er jevnlig blitt utsatt for kritikk og bebreidelser for å være «innholdsløs» og kjedelig. Dette kan skape et press som gir en base-hverdag med mer voksenstyrte aktiviteter og organisering av barna. Men fremmer dette barns utvikling?