Helt på tampen av mai kom den endelige sluttrapporten fra NTNU som evaluerte de første årene med rammeplan. Den viser at rammeplanen for skolefritidstilbudet ikke har blitt den integrerte delen som den var ment å være. Både ansatte og ledere vurderer kvaliteten på SFO som dårligere enn den var før. Vi ser litt på hva rapporten sier og benytter samtidig anledningen til å vise hva som skjer i SFO når rammeplanen flytter inn.
Hovedfunn:
- Lederne er positive, mens de ansattes kjennskap til og bruk av rammeplanen er noe svekket siden innføringsperioden.
- Rammeplanen gir frihet og fleksibilitet.
- Kvaliteten på SFO-tilbudet blir utfordret som følge av flere barn og færre ressurser.
- De ansatte utrykker både interesse og behov for mer kompetanse.
I siste kapittel av rapporten løfter de frem ulike oppmerksomhetspunkter for arbeidet med rammeplane for SFO. De mener oppmerksomheten fremover bør rettes mot
• Godt og helhetlig samarbeid med skolen om planarbeid, overføringsmøter med informasjon om enkelte barn og et kollegafellesskap
• Tydelige rammer for hva dette samarbeidet skal omhandle
• Tydeligere knytte felles møtetid mellom skole og SFO til SFO sine tema og områder
• Plantid for alle ansatte i SFO
• Tydeliggjøring av forholdet mellom kommunale rammeplaner og den nasjonale rammeplanen
• Sikring av kompensasjonen for gratisplasser/gratis kjernetid i SFO
• Bemanningsnorm for SFO bør vurderes
• Fortsatt innsikt i arbeidet med rammeplan og SFO generelt med mer forskning
Større eierskap
På vegne av Nettverket! for SFO har jeg i denne artikkelen lyst til å løfte frem om jeg gjennom mine vel 100 besøk hos diverse SFO/AKS og kursprosesser i mange kommuner har merket forskjell på før og etter rammeplanen som kom i 2021. Svaret er et soleklart JA.
Eierskapet hos kommuneledelse (skolesjef/skolefaglig rådgiver) og rektorer i de kommunene jeg har kurset/fulgt opp er mye mer tydelig enn før vi fikk forskriften. Et av mange eksempel er Nittedal kommune hvor jeg i januar hadde en hel kursdag med alle ansatte. Tema var implementering av rammeplan med et ekstra fokus på lek og inkluderende praksis. Skolesjef og alle rektorer deltok på hele kursdagen. Noen måneder etter møtte jeg disse og alle lederne i SFO for å følge opp utviklingsarbeid gjort på den enkelte SFO etter fagdagen og vise noen gode eksempler.
Oppmerksomhetspunkter fra «Sluttrapport Innføring av rammeplan for SFO
8.6 Oppmerksomhetspunkter fremover
Denne evalueringen bygger på et læreplanperspektiv der et overordnet styringsdokument som rammeplanen må oversettes til handling gjennom ulike nivåer (Goodlad, 1979; Priestley m.fl., 2021), som beskrevet i innledningen. I det følgende presenterer vi oppmerksomhetspunkter på tre ulike nivåer.
8.6.1 Oppmerksomhetspunkter på SFO-nivå og skolenivå
Det mest utbredte på norske SFO-er er sambruk av lokaler. Dette kan føre til økt samarbeid, men også til utfordringer hvor ansatte i skolen mener at de har mer rett på bruk av lokaler enn hva SFO har. Dette kommer til uttrykk når ansatte i skolen på et av case-besøkene våre snakker om SFO-barna som har ødelagt noe i klasserommet (mens det selvsagt er de samme barna som har vært der hele dagen). Det er stor variasjon i våre caser i hvordan SFO og skolen samarbeider, og hvor helhetlig tankegangen er. Noen steder er SFO-leder og eventuelle baseledere med på jevnlige ledermøter med resten av skolen, hvilket bidrar positivt for samarbeidet. Andre steder er SFO løsrevet fra skolehverdagen, til tross for at mange av de ansatte jobber som assistenter begge steder. Siden det er snakk om de samme barna, er det tydelig at det er mye å hente på et godt samarbeid om planarbeid, overføringsmøter med informasjon om enkelte barn og et kollegafellesskap. Dette kan også bidra til en økning av SFOs ansattes status. I samarbeidet mellom skole og SFO kan det også være nyttig å ha tydelige rammer for hva samarbeidet skal omhandle, hvis det skal bidra til bedre kvalitet både på skolen og i SFO. Flere skoler i vårt materiale har en eller annen form for felles møtetid hvor lærere og SFO-ansatte deltar sammen. Vår erfaring er at det som oftest er undervisningen som diskuteres i disse møtene, og ikke innhold eller aktiviteter i SFO. Ved å tydeligere knytte noe felles møtetid til SFO, kan man både skape en større bevissthet rundt SFO hos lærere, og man kan i større grad samarbeide om tiltak og gjennomføring av SFO-hverdagen. En av SFOs viktigste ressurser er de ansattes formelle og erfaringsbaserte kompetanse. Både rammeplanen og SFOs frihet muliggjør at de ansatte kan bruke sine kompetanser, erfaringer og interesser til å skape et engasjerende tilbud for barna. Samtidig krever det kompetente ledere som har tid til å se hva de enkelte ansatte kan bidra med utover formell kompetanse. På mange SFOer har assistenter ingen plantid, og får derfor heller ikke bidratt i en langsiktig og strukturert tankegang i hva den lokale SFO skal være. Plantid for alle vil kunne føre til at assistenter i større grad får bidra i hva SFOs tilbud skal bestå av, men dette krever igjen et godt samarbeid og en helhetlig tankegang med skolen, da de fleste assistenter i SFO også jobber på skolen.
8.6.2 Oppmerksomhetspunkter på kommunenivå
Det kan være forvirrende for ansatte i SFO å forholde seg til to sett med rammeplaner – en nasjonal og en kommunal. På flere SFO-er vi har besøkt blander de ansatte disse sammen. På andre SFO-er problematiserer ledere og ansatte at den nasjonale rammeplanen har så brede føringer, at de benytter seg av annet materiale for å kunne følge utviklingen av SFO tettere opp. Det er noen steder snakk om kommunale rammeplaner som legger tydelige føringer, mens det andre steder er snakk om rammeplanen for barnehage. På kommunalt nivå er det derfor vesentlig at den kommunale rammeplanen kommuniserer godt med den nasjonale. Siden det er brukt ressurser på å utvikle støttemateriale til den nasjonale rammeplanen, kan den kommunale rammeplanen også vise til dette.
8.6.3 Oppmerksomhetspunkter på nasjonalt nivå
På mange SFO-er er det knappe ressurser, og det er en opplevelse av at kompensasjonen for gratisplasser i SFO ikke har kommet tydelig frem til den enkelte skole og SFO. Ressursene oppleves å ha blitt knappere, og bemanningen dårligere. Utover det direkte presset dette gir, kan det også være med på å underbygge et syn på barn med behov for særskilt tilrettelegging eller som snakker lite norsk som en negativ utfordring i en allerede presset hverdag. I stedet for at det blir et positivt syn på inkludering, opplever noen ansatte det som negativt at flere barn går på SFO, siden tilbudet oppleves å bli dårligere for alle. En sikring av kompensasjonen for gratis deltidsplasser kan bidra til at dette ikke utvikler seg negativt. Bemanningsnorm for SFO er også noe som er bredt ønsket blant både ledere og ansatte, og som vil kunne bidra positivt her. De knappe ressursene gjør også arbeidet med rammeplanen utfordrende. I en arbeidshverdag hvor majoriteten føler seg presset på tid, og at de har økte arbeidsoppgaver uten å få økte ressurser, ser vi at langsiktig og helhetlig arbeid med rammeplanen kan være utfordrende å prioritere for de lokale SFO-ene. Mange ansatte har svært lite plantid, hvilket skaper en ekstra utfordring. Kommende satsninger på SFO fra nasjonalt plan kan med fordel inneholde ressurser hvis man ønsker å investere i kvalitet i SFO.
