Jeg kjenner en niåring. Han heter Vetle og kan mye rart. Kjenner du også noen barn som kan mye rart?

Go’praten har satt sine spor i SFO-Norge. På Berg skole i Trondheim har de praktisert dette tiltaket i over fem år. Og nå er det utenkelig å droppe det.

Vi vet alle at det er avgjørende å være der når det skjer. Kommer vi for sent inn i situasjoner der f eks barn har en konflikt gående, blir det vanskelig å finne gode løsninger.

Det blir vanskelig for barnet å komme seg unna skyggen av sitt eget dårlige rykte… Her er et utdrag fra boken LØFT for barn i SFO og samtidig både et opplegg til en planleggingsdag og en tilnærming til et barn du/dere kanskje sliter litt med.

Hånd i hånd sett bakfra i en stille skog. En voksen og et barn. Et bilde fylt av harmoni og trygghet. Den voksne er deg – barnet er en av dem du jobber med til daglig. Såpass ja!

Det er viktig å se seg selv på jobben! Ikke i et speil eller dokumentert på en filmsnutt. Men oppi hodet. Helt avgjørende faktisk.

Vi har hatt lysglimtjakt på ett barn som vi har ”slitt” med i lang tid. Kanskje har vi også blitt farget av den ”kampen” vi har hatt med dette barnet. Jeg kan nevne slåing, biting, kalling både til barn og voksne. Her måtte vi gjøre noe både for barnet og oss selv.

I Tåtøy SFO har de skjønt hvordan hverdagen skal organiseres for å gi læring og trivsel for voksne og barn. Der kan du nemlig bli dagens helt.

Når gode ideer dukker opp etter jul og har med jul å gjøre, får vi et dilemma her i sfonett.no; Skal vi trøkke til og spre den gode ideen med en gang eller vente til neste jul..? Vi gjør begge deler.