I 2008 skrev Unn-Mari Norbeck, daværende SFO-leder, nå veileder ved Læringssenteret/Barne- og familietjenesten i Trondheim – artikkelen Må vi bare sette en strek over lek i fremtidens skole? Her er et utdrag der hun drøfter SFOs rolle og lanserer drømmetimen.

Noen ganger er det lurt å forsøke å se barns perspektiv. Hva opplever barna i løpet av SFO/AKS- (og skole-) dagen? Hvordan er livet deres på dagtid organisert? Kan det gjøres bedre?

SFO-leder Hege Storjordet og hennes team ved Sande skole i Sandefjord jobber med «vennskapskafé» - der barna kan møtes for å spise god mat og treffe nye og gamle venner.

For barna er det selve leken som er det viktigste, ifølge FNs konvensjon om barns rettigheter.

Valle skole i Setesdal, en 1-10-skole med 110 elever, har fått elever fra mellomtrinn og ungdomstrinn som deltar aktivt i aktiviteter for de yngste på SFO.

Når jeg besøker noen SFO’er klarer jeg ikke å la være å tenke at her kunne jeg tenkt meg å ha være barn igjen. Slik var det da jeg besøkte Lilleaker SFO i Oslo. Der møtte jeg voksne og barn som leker, lærer og trives.

Å overvåke egne barn er bare så 00-talls. Trenden det nye tiåret blir foreldre som opponerer mot dagens trygghetstyranni, skriver Karianne Bjellås Gilje i denne kommentaren i Dagbladet.

Skolen har individuelt tilpasset opplæring for elever med ekstra behov. I SFO mangler vi noe tilsvarende. Jeg har derfor jobbet og utviklet noe jeg har kalt individuelt tilpasset fritid (ITF).

Hverdagen i SFO byr på mange situasjoner som ikke har enkle svar. Som ansatte skal vi ivareta barnas behov, møte foreldrenes forventninger og samtidig handle i tråd med SFOs verdier og pedagogiske retning. Noen ganger blir vi også utfordret i samarbeidet med kolleger, særlig når vi vurderer situasjoner ulikt.