Jeg er helt sikker på at du kjenner regelen om oppmerksomhet. Den preger hverdagen din så sterkt at du må forholde deg til den nesten hele tiden. Regelen lyder slik. «Alle barn etterspør oppmerksomhet»

En enkel regel, men ikke like enkel å forholde seg til. Den har nemlig en tilføyelse. Barn etterspør oppmerksomhet, enten positiv eller negativ. Alt er bedre enn ingen oppmerksomhet. 

Kjenner du igjen reglen om oppmerksomhet fra din egen praksis med barn? Det er selvsagt ikke slik at alle barn hele tiden etterspør oppmerksomhet.

Noen barn søker aldri oppmerksomhet. Det bør du merke deg og være opptatt av. Det finnes barn som er så stille og beskjedne og «usynlige» at det går på bekostning av barnets utvikling. Dermed kan vi omforme regelen litt og si; «Alle barn bør etterspørre oppmerksomhet».

Dette virker jo ganske krevende. En svær haug med barn rundt deg krever din oppmerksomhet, nærmest hele tiden. Og du skal sortere kraftig slik at mest mulig blir positiv oppmerksomhet. I motsatt fall går barna rundt deg bananas og trår til med masse negativ atferd.

Heldigvis er det ikke akkurat slik.
Mitt råd er enkelt. Bruk løsningsfokusert arbeidsmåte. LØFT innebærer jo nettopp at du gir mest oppmerksomhet til det barn lykkes med, får til, sier og gjør og som du ønsker mer av. Du viser tydelig at det barn mestrer er mye viktigere for deg enn manglende mestring. Når barn bryter regler eller plager andre, bruker du mindre energi på å korrigere atferden. Når barn bidrar positivt, bruker du mer energi på å vise at du er imponert, glad og fornøyd. Så enkelt, og kanskje så vanskelig, er det!

Alt er bedre enn ingen oppmerksomhet

En klassisk situasjon er at barnet har klabbet til en annen som gråter. Du kommer inn i situasjonen to sekunder etter overgrepet, gjerne med blålyset på, klar til å knipe synderen nesten på fersken. Barnet som har slått skyver du unna, hvis det er nødvendig, uten å kommentere hendelsen. Så gir du all oppmerksomhet til offeret. Først trøster du, så trøster du litt til og til slutt trøster du jammen enda mer. Ikke start utredningen av hendelsen og fordeling av skyld og ansvar. Barnet som har slått, vet at man ikke skal slå andre. Vikler du deg inn i en hvem-slo-først-eller-ertet-samtale, blir alle helt utkjørt.
Nå er du ferdig med den som er slått, men ikke ferdig med barnet som slo. Langt i fra. Den neste timen jakter du våkent på små lysglimt hos barnet som slo. Du kniper henne på fersken etter ti minutter i det hun viser vennlighet overfor et annet barn. Hun sa nettopp til det andre barnet; «Skal vi leke med klossene..?» Da rykker du ut igjen, gjerne med blålyset på, og gir henne ros og oppmerksomhet for mestringen. Hva har du akkurat gjort? Jo, du har gitt barnet et tilbud. Et signal som betyr. «Kjære lille venn; jeg ser at du kan, og jeg vil gi deg masse oppmerksomhet når du gjør noe jeg setter pris på eller er imponert over».
Noen ganger må vi bruke tid på og gi oppmerksomhet til negativ og uønsket atferd. Det kan f eks være viktig å få utredet hva som skjedde og la barna få si unnskyld osv. Men hvis vi som hovedregel praktiserer en løsningsfokusert metode og viser barn at mestring er viktigere enn ikke-mestring, gjør vi det enklere for barn å søke positiv oppmerksomhet.

DISKUSJON
• Kan regelen om oppmerksomhet bidra til at du styrker din rolle som barneveileder?
• Kan voksnes valg av oppmerksomhet påvirke hva barn vil søke oppmerksomhet for - gi et eksempel?
• Har du en gutt eller jente i din SFO/AKS som burde fått mer oppmerksomhet eller en annen type oppmerksomhet?
• Hvordan vil du legge til rette for at dette barnet får din støtte?

Flere tusen ansatte i SFO og barnehage over hele landet har deltatt i prosess for å trene seg på denne tenke- og handlemåten. Tilbakemeldingene er formidable. Fra typen «Så enkelt, hvorfor har vi ikke startet med dette før» til «Det virker – nå kjenner jeg at jeg mestrer de daglige utfordringene mye bedre» og «Jeg går oftere hjem fra jobben stolt og glad over det jeg har fått til med barna».
Kursprosessen LØFT for barn i SFO er gjennomført i nesten 100 kommuner. Mange velger å kjøre prosessen påny etter noen år. Ta kontakt med terje@sfonett.no hvis du ønsker besøk og et faglig løft i din kommune

 

Ta vare på deg selv

Vi vet alle at det er avgjørende å være der når det skjer. Kommer vi for sent inn i situasjoner der f eks barn har en konflikt gående, blir det vanskelig å finne gode løsninger.

Les mer >>

Du = omsorgsgiver

Det er viktig å se seg selv på jobben! Ikke i et speil eller dokumentert på en filmsnutt. Men oppi hodet. Helt avgjørende faktisk.

Les mer >>

Villspiker på vei

De har litt intern humor i denne SFO’en, for å si det mildt. Og barn det er litt mye med kaller de villspiker. Denne historien handler om en sånn villspiker.

Les mer >>

Juleglede hele året

Når gode ideer dukker opp etter jul og har med jul å gjøre, får vi et dilemma her i sfonett.no; Skal vi trøkke til og spre den gode ideen med en gang eller vente til neste jul..? Vi gjør begge deler.

Les mer >>

Hvem er jeg for barnet?

Hånd i hånd sett bakfra i en stille skog. En voksen og et barn. Et bilde fylt av harmoni og trygghet. Den voksne er deg – barnet er en av dem du jobber med til daglig. Såpass ja!

Les mer >>

Hvis du tenker…

Et lite innspill til et personalmøte eller til litt fundering mens du sykler eller steker fiskekaker.

Les mer >>

Holde-avtalen

Vi er jo opptatt av å lære barn at en avtale er en avtale. Og at avtaler må holdes. Det gjelder også når vi inngår en holdeavtale – at det er viktig å holde avtalen, altså!

Les mer >>

Go’praten i 100

Go’praten har satt sine spor i SFO-Norge. På Berg skole i Trondheim har de praktisert dette tiltaket i over fem år. Og nå er det utenkelig å droppe det.

Les mer >>

Barnets egen skygge

Det blir vanskelig for barnet å komme seg unna skyggen av sitt eget dårlige rykte… Her er et utdrag fra boken LØFT for barn i SFO og samtidig både et opplegg til en planleggingsdag og en tilnærming til et barn du/dere kanskje sliter litt med.

Les mer >>