På Sørli skole i Nittedal jobber Kifah Fanni med å åpne barnas øyne for et univers fylt med plastelina, historieskaping, digital ferdighetstrening, og sosial og emosjonell utvikling. Gjennom sitt arbeid på SFO inviterer han barna til å utforske og lære på en måte som går langt utover tradisjonell undervisning.

I hverdagen møter vi på alle typer barn. Som fritidsarena må vi ivareta alle.

Du ser ut av vinduet en ettermiddag i august. Midt i skolegården står en 10-åring med den den ene foten på ei bøtte. Han har hendene foran øynene. To jenter på 8 og 9 år har bøyd seg ned bak kassa med strøsand. En gutt kommer frem bak uteboden og kommer seg i skjul bak søppelskuret. Hva er det som foregår?

SFO er jevnlig blitt utsatt for kritikk og bebreidelser for å være «innholdsløs» og kjedelig. Dette kan skape et press som gir en base-hverdag med mer voksenstyrte aktiviteter og organisering av barna. Men fremmer dette barns utvikling?

SFO ble på mange måter etablert fordi seksåringene ankom skolegården. Et sted å være, men også å lære. Derfor er du som SFO-ansatt så viktig!

Leken skal fylle det vi i vår tid forbinder med barns fritid. Bakgrunnen for dette er trolig en idé om at vi kan få et mer effektivt utbytte av å la barn leke i fred, fordi barnet har iboende kvaliteter som utvikler seg gjennom ”fri” lek.

I en travel SFO hverdag er det viktig å finne metoder som kan hjelpe barn og de voksne med å bygge sterke og positive relasjoner. En slik metode er Marte Meo, en veiledningsmetode som er blitt populær i både Norge og internasjonalt.

Å overvåke egne barn er bare så 00-talls. Trenden det nye tiåret blir foreldre som opponerer mot dagens trygghetstyranni, skriver Karianne Bjellås Gilje i denne kommentaren i Dagbladet.

I Røyken kommune har samtlige SFO-ansatte jobbet med voksenrollen siste skoleåret. Erfaringer ble høstet og preger nå SFO-praksis i alle basene.