– Vi vet mye om hvor viktig lek er for barn. Likevel virker det som vi ikke tør å satse skikkelig på leken, verken i SFO, barnehage eller i samfunnet som helhet, sier Eva Norén Björn. Selv har den svenske psykologen og forskeren kjempet for lekens vilkår gjennom et helt yrkesliv.

Godt ute i det andre skoleåret med statlig finansiert leksehjelp, kommer den første rapporten om tiltaket i 19 utvalgte kommuner. Leksepolitikk er ikke enkelt.

Gjennom kreative månedstema og praktiske oppgaver har barna fått utforske både språk, samarbeid og skaperglede på egne premisser.

Slik husker jeg barnas lek: Ikke som en forberedelse til noe senere i livet, slik læreplaner skrevet av voksne vil. Forberedelser til skolen, til arbeidet og til fritidslivet. Nei, som en øyeblikkets manifestasjon av at livet leves her og nå og tar form av å være en kropp som er i bevegelse.

Lek i papperiet er mer enn en aktivitet eller en underholdende ting å holde på med. Det er alvor. For fremtiden.

Ved Føynland skole på fagre Nøtterøy i Vestfold har de skjønt kodene på vei mot kultur for læring.. Klokken 08.30 hver morgen bærer det avsted for hele småskolefolket – det vil si en diger bøling barn og ditto voksne, SFO-ansatte som lærere

Barn som ikke leker er voksnes ansvar. Hvorfor har en del barn vansker med å komme med i leken? Hvorfor tar noen barn aldri initiativ til lek med andre? Den svenske organisasjonen Lekfrämjandet har i tre år jobbet med et prosjekt kalt BASIL – Barn som inte leker.

Vi elsker barn – både egne og de vi møter i jobbsammenheng. Vi brenner for at barna skal få et godt liv og utvikle seg til harmoniske individer med mye lykke-kompetanse. Men; hvordan er det vi snakker om barn..?

Kraftig inspirert av erfaringene fra Romlingen, SFO ved Romolslia skole i Trondheim, har Harestad SFO i Randaberg tatt sjansen. En hel uke er barna blir møtt med ja fra voksne er ramme alvor og spennende SFO-praksis.