Når verden samles rundt store idrettsbegivenheter, åpner det seg også et rom for lek, fantasi og fellesskap på SFO/AKS. Flere har gjennom mange år brukt OL og VM som ramme for å skape aktivitet, engasjement og minner som varer. Ikke som en kopi av det vi ser på TV, men som barnas egen versjon, tilpasset deres hverdag, interesser og uteområder. Her deler vi planer og erfaringer fra tre SFO-er som på ulike måter viser hvordan OL kan bli inspirasjon for bevegelsesglede, skaperglede og sosial læring.

På uteplassen i skogen er det alltid noen av barna som er ivrige i de magiske klatretrærne…og de klatrer høyt og er stolte. Vi har vel alle stått og kjent på de samme følelsene vi som jobber med barn. Jeg som voksen med høydeskrekk i bagasjen står der og ser på med en klump i magen og tenker at dette er farlig.

Ved Kattem skole i Trondheim har vi utviklet en metode for å jobbe systematisk med barns språkutvikling i SFO. Metoden er utviklet av skolens ledelse i tett samarbeid med Gunn Helen Ofstad ved Lesesenteret i Stavanger. Gunn er godt kjent for oss som jobber i SFO, blant annet gjennom boka Språkhverdagen i SFO.

Angst er naturlig og er en nyttig følelse siden den forbereder oss på vanskelige og farlige situasjoner. I SFO opplever vi daglig barn som er engstelige for å prøve nye ting. Jo færre arenaer de mestrer jo større er sjansen for at de har færre lekerelasjoner.

På AKS Skøyen er Trivselslederne en verdifull ressurs i arbeidet med å fremme lek, trivsel og inkludering. Gjennom engasjerende aktiviteter og et tydelig barneperspektiv skaper de en arena hvor vennskap, kreativitet og mestring får blomstre i tråd med rammeplanens mål.

Vinteren er fin på SFO/AKS og da er det fint med gode aktiviteter ute i snøen.

Høsten handler om opprykk eller nedrykk for mange fotballsupportere. Nettverket! for SFO feirer i år 20 år – på vegne av alle dere barneveiledere i SFO ønsker vi oss nå et opprykk.

På Tour de SFO er vi på utkikk etter de beste vennskapsarenaene. I Volda fikk vi se hvor viktig en akebakke er for å få barn til å vise en god versjon av seg selv.

Med denne artikkelen ønsker jeg å rette søkelyset mot en type lek jeg mener får alt for liten plass i litteratur og praksis