Noen ganger kan vi føle at det å bli observert av foreldre er en ekstra utfordring som barneveileder i SFO/AKS. At også foreldre kan oppleve hente- og bringesituasjonen som en utfordring, tenker vi kanskje ikke så ofte på.

Vi må spørre for å få vite noe. Hva vi vet, avgjøres av de spørsmålene vi stiller – til barna og til oss selv. Men hvordan kan voksne forberede seg på en åpen dialog?

Se på Bertha i epletreet. Hva ser du? Bortsett fra Bertha som klatrer i epletreet..!

Noen barn er liksom vaksinert mot dine råd og vink, av barn gjerne kalt mas. Du gir beskjeder, du korrigerer når det er nødvendig og du smiler og ler og lokker og ber om litt samhandling.

Hver dag må du ta et stort antall beslutninger. En andel av dem er knyttet til barn som utfordrer, som ikke hører etter, som kjører sitt eget løp og gjerne havner litt for ofte i konflikter med andre barn. Din suksess på jobben avhenger mye av hvordan du tenker i disse situasjonene.

Etter en velfortjent ferie venter igjen jobben som barneveileder. Det krever at man er ”dønn til stede” for å kunne løse alle de oppgaver som ligger i det å møte barn og foreldre. Jeg ønsker dere velkommen med en hyllest av en barneveileder jeg møtte som far da jeg leverte mitt første barn på SFO.

Har du noen gang opplevd at noe oppleves som noe helt annet hvis du sier det på en litt annen måte?

Hvordan bør den voksnes grunnleggende atferd i samspill med barn være? Her kommer noen konkrete forslag på veien.

Det viktigste begrepet og verktøyet i opplæringsprosessen LØFT for barn i SFO er lysglimtjakt. Et helt strålende begrep som åpner for en tett og god samhandling med barn