Da Nettverket! for SFO gjennomførte en dugnad blant mer enn 10 000 SFO-ansatte om ny tittel som erstatning for «assistent» - kom SFO-leder Kjersti Louise Thoresen fra Nesodden opp med løsningen; barneveileder. For det er jo nettopp det du er; barneveileder i SFO, kanskje barneveileder med fagbrev.

Og en yrkestittel som beskriver hva jobben går ut på, ja, selve kjernen i oppdraget ditt, må jo kunne sies å være bortimot genial. Når den i tillegg ikke inneholder begrepet pedagog eller pedagogisk unngår man også konflikten med begrepet pedagog.

Det er åpenbart at barn trenger veiledning fra deg for å lykkes i det sosiale fellesskapet. Noen barn trenger din støtte og bistand mer enn andre.

Så hva gjør du?

I beskrivelsen av oppdraget barneveileder i SFO vil jeg gjerne dele noen tanker og ideer med deg.

  1. Den våkne barneveilederen bruker tiden innimellom alt annet til å observere. Følger godt med på hvordan barn samhandler, hvem som leker med hvem, hva barna trives best med, hva slags leker og utstyr som skaper aktivitet og hvordan barna fungerer i samspill i små og litt større grupper.
  2. Den kloke barneveilederen ser at selv om barn ofte finner gode løsninger sammen, må hun ta initiativ, være igangsetter, bevege konflikter mot en løsning uten å overstyre og ikke være redd for å involvere seg i leken.
  3. Den omsorgsfulle barneveilederen har et blikk for sårbare barn. Hun vet at barn ikke kan behandles likt – selv om hun som voksen må være tydelig ved å være konsekvent. Hun hjelper den sårbare til å unngå situasjoner som gjerne fører til konflikter og trøbbel. Gjør små avtaler knyttet til samspill med dette barnet og gir ofte dette barnet oppmerksomhet ved små tegn på mestring og fremgang.
  4. Den støttende barneveilederen er barnets lysglimtjeger. Egentlig trenger alle mennesker en slik person som er dyktig til å fremheve styrker og små suksesser. For sårbare barn som ofte får negativ oppmerksomhet, kan du være jegeren som balanserer responsen barnet oppnår og sørger for at hun kan labbe hjem med minst en viktig, liten suksess i sekken.
  5. Den spretne barneveilederen er elsket av barn. Hun blir gjerne med på prosjekter og aktiviteter som krever en spretten kropp og ikke minst en løssluppen hjerne. Ingenting er egentlig umulig og du møter alltid barns forslag med nysgjerrighet.
  6. Den alltid tilstedeværende barneveilederen svikter aldri barnet. Riktignok kan det oppstå situasjoner der du er fysisk fraværende – f eks hvis du får meslinger. Men når du er på jobb er du så til de grader tilgjengelig for barn. Du prioriterer aldri en voksenprat når du er i basen eller ute med barn. Da er det barna som får hele deg.
  7. Den idérike barneveilederen er igangsetter og brobygger mellom barns drømmer & ønsker og virkeligheten. Da jentene på 2. trinn ble spurt hva de aller helst ville gjøre var svaret; «Tegne med fargekritt på hele tavlen». De hadde sittet i 1,5 år og sett drømmende på det forbudte området. Nå fikk de holde på helt fritt i en times tid og gikk lykkelige hjem fra SFO den dagen.
  8. Den blide og glade barneveilederen har også dårlige dager som alle andre. Men likevel greier hun alltid å spre solskinn rundt seg. På den måten viser hun vei, går foran, tråkker stien for barn. Når hun møter et barn, fanger hun blikket til barnet, sier barnets navn og føyer kanskje til «så trivelig at du smiler til meg».
  9. Den motiverte barneveilederen er ikke i tvil. Å få jobbe med barn i alderen 6-10 år er trivelig og gledelig. De er så reflekterte og levende og det finnes aldri en dag lik den forrige. Jobben som barneveileder i SFO får henne til å føle seg levende, etterspurt og viktig for mange barn.
  10. Den avanserte barneveilederen bærer på mange av disse egenskapene. Hun skaper fremgang og utvikling hos barna rundt seg. Og jeg håper hun forstår det selv?

Kjenner du igjen noen av disse tankene? Bra – det er greit å rette oppmerksomhet mot kjernen i jobben din. Barneveielederen åpner ofte for at alle skal få være med. Hun er nærmeste genial i søkingen etter lek og aktiviteter som gir alle barn sjansen til mestring og samspillsglede.

Kanskje er dette et opplegg for en utviklingsdag på jobben eller en refleksjon på et personalmøte..?

SFO forEBYGGER MOBBING Dette er et kapittel fra boka SFO forebygger mobbing. Du kan kjøpe boken her og bruke den til egenutvikling eller som inspirasjon til dine ansatte.                                                                                          Kjøp boka her

 

 

Gi klar beskjed!

Hvem har ansvaret? Barnet eller den voksne? For at beskjeden blir fulgt og ikke minst at barnets atferd ikke medfører dårlig stemning, slitne voksne (ansatte eller mor og far) og mye unødvendig bruk av kjeftestemmen. Ja, hvem har ansvaret!

Les mer >>

Fra barnas munn

Barn fanger opp elementer fra voksnes verden. Så skal inntrykkene bearbeides i opptil flere hjernehalvdeler. Det er ikke alltid like enkelt...

Les mer >>

Farvel til lydighetskulturen

– Man kan alltids forme en verden for barna, altså for framtiden, uten å lytte til barna og uten å gå i dialog med dem. Historien har vist at det er fullt mulig. Men kostnadene kan bli betydelige, sier Erik Sigsgaard. Hans nye bok har tittelen Respekt for barns og unges NEI.

Les mer >>

Følelesesskolen: Hvordan kan vi inspirere og involvere foreldre?

Maria-Pia Gottberg kompletterer her artikkelserien Følelsesskolen med tips og ideer til hva du kan gjøre for å involvere foreldrene på SFO i arbeidet med emosjonell intelligens (EQ) og følelser.

Les mer >>

Gir barn innflytelse

På Brakanes SFO i Ulvik i Hardanger er de opptatt av å forstå barns tanker og snakke med barn på en bevisst måte.

Les mer >>

Følelsesskolen: Impulskontroll

Ofte er det knyttet stor usikkerhet til hvordan man skal møte barn som biter, slåss, skriker og behandler andre dårlig. Hvordan stopper vi dem? Hvordan kan vi lære disse barna impulskontroll? Det er disse spørsmålene som blir tatt opp i denne delen av følelsesskolen.

Les mer >>

Velkommen hit, lille venn – bruk av barnets navn

Det er sesong for innskoling av de aller minste. I denne fasen er SFO/AKS en viktig arena for å skape den plattformen hvert enkelt barn trenger på skolen for å kunne blomstre og utvikle seg. Her er del 3 i serien om mottaket av 1. klassinger.

Les mer >>

Om fising, fnising og annet fjas

Mulig scene fra måltidet i SFO. Matroen blir brått avbrutt av en tydelig raaaap, fulgt av hihihihi, fssshhh, hahaha. Noen pøser på med en promp.

Les mer >>

Han bærer sitt rykte

Gutten hadde mye liv i kroppen og ekstra mye ble det når han var over i den andre basen med et par kompiser. Når han kom tilbake til egen base, hendte det han hadde følge.

Les mer >>