Gutten hadde mye liv i kroppen og ekstra mye ble det når han var over i den andre basen med et par kompiser. Når han kom tilbake til egen base, hendte det han hadde følge.

Jeg kurset og veiledet en SFO for en tid siden da denne problemstillingen dukket opp. SFO’en hadde to baser for 2.-4. klasse og én base for 1. trinn. For å sikre aldersblanding, hadde barna i 2a, 3a og 4a base sammen og tilsvarende med 2b, 3b og 4b. Det var helt åpent for barn mellom disse to basene selv om de lå 100 meter fra hverandre. Og etter nyttår kunne 6-åringene også bevege seg fritt i alle tre basene.

Gutten vår hørte til i A-basen og kom nok opp i en del trøbbel. Særlig når han lekte med sine to venner i B-basen. Når var det spising på basen, kom han tilbake der han hørte til. Og så kommer det opp en saftig problemstilling. Av og til fulgte en voksen ham de 100 meterne fra B til A for å fortelle de to barneveilederne på A hva som hadde gått galt i dag. Disse små beretningene ble formidlet i basen med andre barn til stede.

Jeg gikk nesten i sjokk. Begrunnelsen var for så vidt grei nok. Det var viktig at de som hadde primæransvaret for vår lille venn fikk kjennskap til hans feil-tråkk for å kunne følge opp og se helheten i dagen hans. Men fremgangsmåten fikk nakkehårene mine til å visne. Heldigvis kom det raskt frem at det var uenighet om denne praksisen i personalet.

Da jeg vokste opp fantes det et ord for noe som ikke fantes lengre. Egentlig hadde man sluttet å bruke det ordet beskrev for 200 år siden, omtrent. Ordet var «gapestokk» - en stokk med hull til hode og hender plassert utenfor kirken eller på torget. Usømmelig oppførsel eller banning ble straffet med en dag eller tre i gapestokken og de skikkelige borgerne kunne passere og håne og spytte på den dømte.

Selvsagt er ikke denne praksisen med fokus på uønsket atferd hos barn identisk med den groteske gapestokken. Men hvis formålet er at alle de andre barna skal få oppleve at denne ene gutten får kraftfull negativ oppmerksomhet for sin oppførsel, likner det faktisk på poenget med gapestokken.

Vi startet drøfting av mulige effekter av denne praksisen og kom frem til en helt annen tilnærming.

  • Kan denne markeringen av guttens trøbbel bidra til mer trøbbel?
  • Kan voksnes valg påvirke andres barns syn på denne gutten?
  • Har du en gutt eller jente i din SFO det blir litt trøbbel med?
  • Hvordan vil du legge til rette for at dette barnet får din støtte? 

Dette heter refleksjon og er viktig i alle sammenhenger der barn er involvert. Det er vel ganske forutsigbart at praksisen med «gapestokken» ble lagt vekk for alltid og at denne typen informasjon selvsagt aldri skal deles i det «offentlige» rom på SFO – der små ører får med seg det meste. Det som derimot godt tåler offentlig-gjøring er små og litt større suksesser som alle barn egentlig har gjennom en vanlig dag.

Jeg vet at personalmøter gjerne har full saksliste knyttet til praktiske forhold. Slikt krever gjerne mindre refleksjon og jeg tror utvikling av kvaliteten i din SFO handler vel så mye om barnesyn og verdivalg.

SFO FOREBYGGER MOBBING

Se gjerne denne artikkelen i sammenheng med artikkelen «Tenk om…». Begge er knyttet tett opp til kurset SFO forebygger mobbing – som nesten 10 % av alle SFO-ansatte i Norge har deltatt på dette skoleåret. Kanskje vi kan sette opp dette kurset i din kommune i 2018 - ta kontakt med terje@sfonett.no. 

 

Ordene styrer oss

Vi er en faggruppe i fri dressur i et åpent landskap. Mange kan observere vårt arbeide, og vi bedømmes i stor grad ut fra det andre observerer og opplever. Da er det ekstra viktig å vurdere hvordan vi kommuniserer i personalgruppen

Les mer >>

Lykkelige barn

Ja, hva egentlig lykke. Vi jager hendelser og opplevelser som vi ønsker og tror skal gjøre barn lykkelige. Når dette ikke alltid skjer, oppstår det lett litt skyldfølelse og dårlig samvittighet. Hvordan kan vi bidra til lykke hos barn?

Les mer >>

Fra barnas munn

Barn fanger opp elementer fra voksnes verden. Så skal inntrykkene bearbeides i opptil flere hjernehalvdeler. Det er ikke alltid like enkelt...

Les mer >>

Store små mennesker – en film om vennskap og oppdragelse

En god film forteller oss noe viktig om mennesker. Om menneskers konflikter, deres vilkår og relasjoner. En god film forteller også noe om kulturen og samfunnet som disse menneskene lever i. Filmen Store Små Mennesker gjør begge deler.

Les mer >>

Prat i vei

Barn trenger voksne samtalepartnere. Både som rollemodeller og ikke minst for å utvikle språket. Her er noen råd på veien mot en mer skravlete SFOhverdag.

Les mer >>

Velkommen hit, lille venn – bruk av barnets navn

Det er sesong for innskoling av de aller minste. I denne fasen er SFO/AKS en viktig arena for å skape den plattformen hvert enkelt barn trenger på skolen for å kunne blomstre og utvikle seg. Her er del 3 i serien om mottaket av 1. klassinger.

Les mer >>

Velkommen hit, lille venn - 2

Har du lagt merke til at 1.klassingene blir mindre hvert eneste år? Jeg tenker av og til; hvor skal dette ende? Blir det teskje-kjerringer og -gubber av alle sammen? Selvsagt er dette et optisk bedrag.

Les mer >>

Velkommen hit, lille venn

Det er sesong for nye barn som slett ikke er nye. I august tar vi i mot karrierestarterne. Mange av dem skal nyte fire minnerike år i SFO – hvilket liv det blir!

Les mer >>

Nei gir intelligente barn

Vi er jo egentlig gode på nei-ordet. Ved å gi det et reelt innhold og avgrense bruken til noe meningsfylt.

Les mer >>