Her følger noen freske ideer fra en spretten TrøndelagsSFO som ikke er redd for å gå nye veier. Se også sak om denne SFOen i nyhetsbrevet nr 3/06 (september)

Barndommen er under press. Barnehagen og skolen er under press. Barn er under press. Når det målbare barnet er i ferd med å bli et ideal, er det på tide å stoppe opp, mener Per Schultz Jørgensen som du kan møte på Kvalitet i SFO 2018.

Her får du små drypp du kan bruke i samtaler rundt bordene i basene. Det er alltid gledelig for barn å få være sammen med voksne som deg. Du kan fortelle om små, rare ting og ved middagsbordet kommer barnet med din historie fra perlebordet og foreldrene tenker; i SFO skjer det jammen mer enn innkryssing og fôring... Tekstene er også skrevet slik at barn selv kan lese dem, det er fint at SFO bidrar til å stimulere til mer lesing. Under vignetten Snodigheter ved perlebordet finner du lagret alle snodighetene som tidligere er publisert, se høyre spalte på forsiden.

Noen barn er liksom vaksinert mot dine råd og vink, av barn gjerne kalt mas. Du gir beskjeder, du korrigerer når det er nødvendig og du smiler og ler og lokker og ber om litt samhandling.

Ja, hva egentlig lykke. Vi jager hendelser og opplevelser som vi ønsker og tror skal gjøre barn lykkelige. Når dette ikke alltid skjer, oppstår det lett litt skyldfølelse og dårlig samvittighet. Hvordan kan vi bidra til lykke hos barn?

Du har ikke noe valg! Du og dine kolleger må utvikle god samhandling med alle barn. Også barn som er helt annerledes. Belønningen med å lykkes med disse barna er helt fantastisk. Du blir en nøkkelperson i disse barnas liv!

Far hadde brukt hele verktøykassa for å få med seg Simen hjem fra SFO dagen i forveien. En sliten og fortvilet far, omringet av små tilskuere, tok beslutningen om å belønne Simen. Det var slutt på pappakreftene.

Sfonett er en stor skattekiste. De fire SFOene i Åsnes kommune hadde høsten 2011 gjennomført kursprosessen LØFT for barn i SFO. På Jara skoles SFO gikk barna rundt og funderte på hvem som var ukas hemmelige barn.

Har du lagt merke til at 1.klassingene blir mindre hvert eneste år? Jeg tenker av og til; hvor skal dette ende? Blir det teskje-kjerringer og -gubber av alle sammen? Selvsagt er dette et optisk bedrag.