Når den nåværende rektoren vår startet for ca 9 år siden ble det gjort en god opprydding i møtestruktur og møtekultur.

Vi laget en struktur som er lik både i skolen og i SFO. Vi delte møtevirksomheten opp i 3 områder: 

  1. Informasjon 
  2. Drift 
  3. Fag. 

Vi vet alle hvor kjedelige og lite effektive møter kan være, så en opprydding på dette området skapte en stor endring for oss. Hver torsdag fra kl. 0800-0815 er det felles informasjon til alle ansatte. Her gis ALL informasjon som skal til alle ansatte. Noen må gå morgenvakt, og noen starter arbeidsdagen sin senere, men informasjonen henges opp på informasjonstavlen og legges i Google slik at alle kan lese den. Alle ansatte, inkludert lærlingene, har egen chrombook slik at det er mulig å tilegne seg nødvendig informasjon vedr. virksomheten vår. Det betyr at vi ikke trenger å bruke tid på informasjon på andre møter.

Så satte vi av 1 time i uken til “drift”. Dette er trinn møtene i skolen og base møtene i SFO. Her planlegger vi og evaluerer aktiviteter ol, samarbeider om barnegruppen, lager månedsplan osv Med andre ord, alt som handler om den daglige driften og hverdagen på basen. 

Så er det fellestid i skole og SFO, det er her fag ligger. Her jobber vi med å bygge en kollektiv praksis, og bygge et profesjonsfellesskap hvor vi reflekterer sammen og har et profesjonsfaglig fokus.Vi har en fast møteplan for høst og vår, og vi velger oss gjerne et område vi vil bygge mer kunnskaper, forståelse og kompetanse på. Vi har også andre møter som møter i ledergruppen på SFO samt 5 planleggingsdager pr. år.

Etter Ståstedsanalysen i 2018 valgte skolen og SFO i sammen inkludering som sitt utviklingsområde. Når vi gikk inn i DEKOM i hele 2019 var dette også vårt utviklingsområdet i den klyngen vi kom i. Dette var en spennende og lærerik prosess. Våren 2020 har vi jobbet videre med inkludering i et psykisk helseperspektiv på SFO. Tidligere år har vi valgt områder ut fra for eksempel tilbakemeldinger fra personalet. Dette har gjerne omhandlet områder de ansatte opplever at de ikke kan nok om eller som de har vært utrygge på. Det har også vært tema som har kommet opp i henhold til overføringsmøter hos PPT for nye skolestartere som vi trenger å bygge kompetanse på. Vi har over flere år jobbet mye med atferd og atferdsforståelse. Vi har jobbet mye med voksenrollen og gruppeledelse, reguleringsvansker, tilknytningsvansker, autismespekterforstyrrelser osv. Vi har også jobbet mye med prosessarbeid som har omhandlet arbeidsmiljø, mat og måltider på SFO samt tur og utelek.

Før vi startet endringsarbeidet opplevdes personalmøtene for noen ansatte som en pause fra barna. Nå var det en “fristund” hvor man kunne slappe av, være litt bakoverlent og få litt pause. Vi måtte lage noen felles kjøreregler for møtekultur for å få mer effektive møter og “bli god på møter”. Vi ønsket å få til en arena for lærende møter, og det forutsetter at man må møte forberedt. De ansatte måtte lese fag (artikkel, kapittel, film osv) da det skal være kunnskapsbasert det vi jobber med. Man skal kunne reflektere i et profesjonsfellesskap og dele erfaringer og kunnskaper. 

Man skal kunne reflektere i et profesjonsfellesskap og dele erfaringer og kunnskaper. 

Vi lærte oss mange gode medvirkning strategier (som de voksne også kan bruke sammen med barna i ulike sammenhenger) for at de ansatte skulle bli mer ansvarliggjorte og ha et eierforhold til det vi jobbet med. Vi har brukt mye IGP som medvirkningsstrategi. Lappeteppe, pedlet, menti, speeddating, verdibørs, gallerivanding, swot osv Dette var engasjerende og min erfaring er at de voksne opplevde at de fikk bygget seg en god “verktøy” kasse til å håndtere arbeidshverdagen sin på en god måte.

Som leder på en SFO med nær 300 barn og 30 ansatte klarer jeg ikke å være tett nok på. Derfor er det avgjørende viktig for meg som leder å påvirke hvordan barna har det på SFO gjennom mitt arbeid med de voksne. De ansatte har blitt “klassen” min og jeg er opptatt av at kompetansehevingen skal være for barnas beste. 

De ansatte har blitt “klassen” min og jeg er opptatt av at kompetansehevingen skal være for barnas beste. 

Mona Gjøse Skaaren
SFO-leder Jåtten skole

Effekten av det utviklings- og læringsarbeidet vi gjør skal være ut til barna våre både i skolen og i SFO. En annen viktig ting for meg som leder har vært at når vi har jobbet med kompetanseheving så krever det at de voksne må trene i praksis på det de har lært eller er det ingen vits. Hvis vi skal få til en endring så krever det at teori omsettes til praksis, og som Pål Roland (UIS) har utfordret oss til: nemlig å bli teorien. Så lett og så vanskelig :-)

Som leder har jeg jobbet mye med å knytte til meg gode samarbeidspartnere som kunne ha kurs og kompetanseheving med personalet. I noen sammenhenger er det lettere at det kommer “folk” utenifra som kan ta opp ulike tema som kanskje ikke hadde blitt tatt imot på samme måte om det kom fra leder/ledelsen. Vi har jo ikke penger, så det innebar at vi måtte finne kompetanse internt i kommunen som ikke kostet oss noe (utover litt twist og blomster). Vi har har jobbet mest sammen med er Lenden skole og ressurssenter i Stavanger kommune. De har spesialisert seg på læringsmiljø og driver utadrettet virksomhet. Her kan vi  bestille ulike kursrekker. Det er et sterkt fagmiljø og de har jobbet systematisk med oss over flere år. Det har virkelig vært lærerikt og bra for oss. Denne våren er det de som har kursrekken om psykisk helse (folkehelse og livsmestring), og det faglige påfyllet vi får gjør at de ansatte ikke lenger etterlyser å få gå på kurs. Det er genialt for oss å “få kurs” på arbeidsplassen i arbeidstiden (møtetiden). Da lærer alle det samme og vi unngår fravær pga at ansatte løper på kurs. I tillegg har vi jobbet mye med Johannes læringssenter. Det er språkstasjonen i Stavanger kommune, og de har et eget veilederkorps som jobber utadrettet. Vi har jobbet mye med mangfold og flerspråklighet, vi har jobbet med språkbevissthet, ulik oppdrager kultur, feiringer i andre kulturer mm. Dette munnet blant annet ut i en fin markering av den internasjonale morsmålsdagen 21.02.20

Vi har også fått kursrekker gjennom PPT, andre SFO’er og skoleledere i kommunen (f.eks. §9a). I tillegg har vi innarbeidet et samarbeid med ressurssenteret for styrket barnehagetilbud i Stavanger kommune. De har unik kompetanse på det spesialpedagogiske området som blant annet de stille og innagerende barna. De lærer oss hvordan vi skal jobbe med sosial ferdighetstrening i SFO (også i smågrupper) og de har kurset oss i kontekstmodellen. Helse Sykepleier og Stavanger kommune sitt skolehelseteam er også viktige samarbeidspartnere.

Flere artikler innen Kompetanseheving og kapasitetsbygging i SFO

Del 4 Betydningen av styrket skoleledelse i SFO

I 2009 ble styrket skoleledelse innført i Stavanger kommune, og det betyr at avdelingsleder SFO skal være en del av skolens ledelse. Dette forstås og praktiseres dessverre ulikt i mange virksomheter. På Jåtten har innføring av styrket skoleledelse hatt stor betydning for SFO-basert utviklingsarbeid.

Les mer >>

TEMA: Kapasitetsbygging i SFO - Del 2: Fagbrev på jobb

Opplæringskontoret i Stavanger kommune har over flere år tilbudt ansatte å ta fagbrev på jobb for ufaglærte i barnehage og SFO.

Les mer >>

Hva er vel skolen uten SFO?

Endelig er nasjonal rammeplan for SFO publisert, og den gjelder fra 1. august 2021. Noen vil kanskje mene at dette var på høy tid, mens andre synes at en nasjonal rammeplan er unødvendig styring av noe som allerede fungerer godt på lokalt nivå.

Les mer >>

Del 1 Turnover i SFO

Stor turnover i SFO er et kjent utfordringsbilde. Turnover har en sammenheng med små stillinger som har gjort at det for folk flest ikke har vært mulig å leve av en slik jobb. For oss medførte dette at vi ikke greide å holde på gode folk og ikke greide å bygge kompetanse i avdelingen

Les mer >>

Kompetanseheving ved Jåtten SFO

Høsten 2018 ble den nasjonale evalueringen av SFO fremlagt: Lek, læring og ikke pedagogikk for alle. Det var 3 ting som skilte seg tydelig ut i evalueringen: 1) pris 2) innhold og organisering (kvalitet) 3) kompetanse. I denne sammenhengen er det punkt 3, kompetanse i SFO, vi skal se nærmere på.

Les mer >>

Bachelor i skolefritidspedagogikk

Endelig skal de første skolefritidspedagoger bIi utdannet i Norge. UIS Læringsmiljøsenteret gleder seg. Her kan du lese mer om studiet og hvordan du kan søke.

Les mer >>