Hva slags kompetanse kreves for å jobbe i SFO? Og for å være leder? Som del av et forskningsprosjekt som tar opp dette, og som også ser på arbeidet med ny rammeplan, har vi i dag sendt ut en undersøkelse til alle skoler i Norge med SFO.

Vi jobber med å kartlegge arbeidet som gjøres med utvikling av SFO i kommunene. Ikke som et forskningsprosjekt – men som et bidrag til arbeidsgruppen som i regi av Utdanningsdirektoratet skal lage underlaget for en stortingsmelding om SFO.

Noen ganger blir barn hentet for sent i SFO. Tydelige avtaler med foreldre kan løse noe av dette.

Ny nasjonal rammeplan inneholder et fundament for å skape god kvalitet i tilbudet, og den legger føringer for en tydeligere retning for tilbudet. Det er bra at det legges opp til at tilbudet skal evalueres, slik at man har mulighet for å se om tilbudet oppfyller intensjonen. Jeg mener likevel at rammeplanen er for lite forpliktende og tydelig på hvilket fundament (i form av ressurser) som må ligge til grunn for at rammeplanen kan realiseres ved alle skolefritidsordninger.

Vi har fått en henvendelse;

I regjeringsplattformen kom det nye og justerte punkter angående SFO.

Det finnes rapporter som bekrefter det vi allerede vet. Og så finnes det rapporter som treffer oss i magen. Den nye rapporten fra Voksne for Barn gjør det siste. Den setter ord på en virkelighet altfor mange ansatte i SFO/AKS står i hver eneste dag: Barn med særskilte behov som ikke får den støtten de trenger når skoledagen er over. Ikke fordi viljen mangler. Men fordi rammene ikke holder.

I skyggen av store skolepolitiske debatter om læreplaner finnes det en del av skolehverdagen som fortsatt lever med lav status og lav bemanning – SFO/AKS. En sektor med ambisjoner og rammeplan, men uten rammer til å lykkes.

I dag kom sluttrapport evalueringen av de første årene med rammeplan gjort av NTNU samfunnsforskning. Rapporten gir viktig status og grunnlag for hvordan vi videre skal jobbe for å forankre planen i god praksis.