Jeg har tatt en første gjennomgang av rapporten, med særlig blikk på forslagene som berører SFO. Det er mye her jeg synes er interessant. Utvalget løfter fram behovet for mer lek, fysisk aktivitet, variasjon, pauser og bedre sammenheng i barnas dag. Dette er viktige perspektiver.

Samtidig sitter jeg igjen med noen spørsmål.

Utvalget dokumenterer flere reelle utfordringer i SFO og i samarbeidet mellom undervisningsdel og SFO. Men det dokumenterer i langt mindre grad hvorfor løsningen på disse utfordringene må være å flytte deler av SFO inn i den obligatoriske skoledagen.

Hele rapporten kan leses her: NOU 2026:10 Fellesskolen – Bærebjelken i framtidens samfunn.

De viktigste punktene om SFO

1. 12 timer SFO skal integreres i skoledagen for 1. og 2. trinn.
   Dette er det klart største grepet. Dagens 12 gratis SFO-timer foreslås lagt inn i en «mer helhetlig skoledag». Dermed blir dette obligatorisk tid for barna, men utvalget understreker at det ikke skal bli flere undervisningstimer.
2. SFO-tid kan legges midt i skoledagen.
   Utvalget skisserer at SFO-tid for eksempel kan legges mellom undervisningsøktene. Hensikten er å skape bedre veksling mellom konsentrasjon, pauser, fysisk aktivitet og lek. De bruker konkret formuleringen «en lengre pause med rom for frilek og restitusjon». Det er etter min mening et viktig punkt, fordi utvalget dermed anerkjenner at de yngste trenger noe annet enn bare mer undervisning.
3. Utvalget åpner egentlig døren også for 3. og 4. trinn.
   Dette synes jeg er et av punktene som lett kan forsvinne i omtalen. Utvalget mener det finnes «mange gode argumenter» for å legge SFO inn i en mer helhetlig skoledag også for 3. og 4. trinn. Grunnen til at de nå begrenser forslaget til 1. og 2. trinn, er blant annet kostnaden. Det betyr at forslaget potensielt peker mot en større strukturell endring på sikt.
4. Utvalget foreslår krav om pedagogisk kompetanse for SFO-leder.
   Dette er et selvstendig og ganske betydelig forslag. Utvalget mener at den som leder SFO skal ha pedagogisk kompetanse, blant annet for å styrke kvaliteten og implementeringen av rammeplanen. De viser til at over sju av ti SFO-ledere i store kommuner har høyere pedagogisk utdanning, mens det gjelder omtrent fire av ti i de minste kommunene.
5. De har vurdert både bemanningsnorm og kompetansekrav for alle ansatte, men foreslår det ikke nå.
   Dette er også interessant. Utvalget skriver eksplisitt at de har vurdert kompetansekrav for alle ansatte i SFO og en bemanningsnorm, men konkluderer med at dette ikke er realistisk å innføre nå.
6. Kompetanseløftet for SFO skal fortsette og styrkes.
   Utvalget vil videreføre eksisterende kompetansetiltak, inkludere SFO i skolebasert kompetanseutvikling og legge bedre til rette for at SFO-ansatte kan ta videreutdanning. De trekker også positivt fram bachelorutdanningene i skolefritidspedagogikk ved UiS, HVL og OsloMet.
7. SFO-ansatte får en større rolle i barnas obligatoriske dag.
   Rapporten sier ganske direkte at når SFO-tid legges inn i skoledagen, vil SFO-ansatte i større grad bli en del av elevenes obligatoriske skoledag. Utvalget mener dette både fordrer og muliggjør kompetanseutvikling. Samtidig slår de fast at undervisningen etter den nye læreplanen fortsatt skal utføres av kvalifiserte lærere.
8. Store kvalitetsforskjeller i SFO løftes fram som et problem.
   Utvalget peker på store lokale variasjoner i bemanning, kvalitet og kompetanse. Evalueringen av rammeplanen brukes til å dokumentere et stort behov for kompetanseheving og at mange ansatte etterspør faglig støtte.
9. Tilbudet til barn med behov for særskilt tilrettelegging får kritikk.
   Dette er et viktig SFO-punkt som fortjener oppmerksomhet. Utvalget viser til at både foreldre, ansatte og ledere mener tilbudet til disse barna har blitt dårligere. Barn har heller ikke samme rett til individuell tilrettelegging i SFO som i opplæringen. Utvalget mener derfor det bør vurderes hvilke rettigheter til tilrettelegging barna skal ha i den nye, utvidede skoledagen.
10. Manglende samarbeid mellom skole og SFO brukes som et hovedargument for integrering.
    Evalueringen av rammeplanen brukes til å vise at det er få felles arenaer for planlegging og erfaringsutveksling, og at lærere vet lite om hva som skjer i SFO-tiden. Utvalget argumenterer for at barn og foreldre opplever skole og SFO som en helhet, og at systemet derfor bør henge bedre sammen.
11. Overgangen barnehage–skole–SFO løftes fram.
    Rapporten mener det finnes et stort potensial i å se barnehage, skole og SFO mer i sammenheng. De foreslår læringsfellesskap og nettverk på tvers av arenaene, der det beste fra barnehagepedagogikken og skolepedagogikken kan styrke hverandre.
12. Lek får en langt tydeligere plass i skoledagen.
    Dette handler ikke bare om SFO, men er svært relevant for SFO. Den nye læreplanen for 1. og 2. trinn skal legge vekt på sosial utvikling, lek og fysisk aktivitet. Utvalget vil også ha tydelige føringer om både lekbasert undervisning og fri lek.

Fire konkrete SFO-forslag

Når utvalget selv oppsummerer forslagene sine på side 237, er fire direkte knyttet til SFO:

1. Integrere 12 timer SFO i uka i en mer helhetlig skoledag for 1. og 2. trinn. 
2. Innføre krav om pedagogisk kompetanse for leder av SFO. 
3. Styrke kompetanseutviklingen for SFO-ansatte gjennom kollektive og individuelle tiltak. 
4. Og dette kobles til en helt ny læreplan og organisering for 1. og 2. trinn.

Ved første gjennomlesing har jeg særlig vært opptatt av to spørsmål.

1. Hvilket SFO-kunnskapsgrunnlag bruker utvalget, og hvem fra SFO-feltet har de lyttet til?

Utvalget bruker relevant kunnskap om SFO. Blant annet viser de til Caspersen mfl. (2024) og evalueringen av rammeplanen for SFO. Her trekker de fram at det er få felles arenaer for planlegging og erfaringsutveksling mellom skole og SFO, at lærere ofte vet lite om hva som skjer i SFO-tiden, og at det er behov for kompetanseheving blant ansatte i SFO.

De viser også blant annet til:

• Rammeplan for SFO (2021), særlig formuleringen om at SFO bør samarbeide med skolen for å skape en best mulig helhet i barnas hverdag.
• Caspersen mfl. (2024), evalueringen av rammeplanen.
• Wendelborg mfl. (2018), blant annet om tilbudet til barn med behov for særskilt tilrettelegging.
• Ekspertgruppen om sosial utjevning og sosial mobilitet (2024).
• Bjørnestad (2024).
• Stoltenbergutvalget, NOU 2019:3, som argumenterte for at integrering av skole og SFO kunne gi bedre muligheter for undervisningsstøtte og fordypning.
• Rambøll (2013), om forsøk med helhetlig skoledag.

Her kommer imidlertid et viktig skille.

Evalueringen av rammeplanen brukes i stor grad til å dokumentere utfordringer som manglende samarbeid og behov for kompetanseheving. I mindre grad brukes kunnskapsgrunnlaget til å undersøke hva som kjennetegner SFO som en egen pedagogisk arena, og hva som eventuelt kan gå tapt dersom grensene mellom skole og SFO blir mindre tydelige.

Jeg savner en bredere drøfting av forskning og kunnskap om barns selvbestemmelse i SFO, egenstyrt lek, fritidens egenverdi, relasjonelt arbeid, barns mulighet til å velge aktiviteter og trekke seg tilbake, og forskjellene mellom skolens og SFOs pedagogiske mandat.

Ikke minst savner jeg en grundigere drøfting av hvordan SFOs egenart og rammeplan skal ivaretas dersom deler av SFO integreres i den obligatoriske skoledagen.

Det blir særlig interessant fordi utvalget selv ønsker å skape mer avveksling, variasjon, fysisk aktivitet og bedre veksling mellom planlagte aktiviteter og fri lek.

Dette er jo nettopp kvaliteter som allerede står sentralt i SFOs mandat.

Hvem har sittet rundt bordet?

Utvalget har gjennomført en omfattende medvirkningsprosess. De har hatt to referansegrupper, seks møter med hver, regionale dialogmøter, åpne høringer, forskermøter og en lang rekke møter med organisasjoner og fagmiljøer.

Referansegruppen for organisasjonene i skolen besto av Elevorganisasjonen, KS, Norsk Lektorlag, Lærerstudentene, Skolelederforbundet, Skolenes landsforbund, UHR-Lærerutdanning og Utdanningsforbundet.

Fagforbundet deltok i den åpne høringen. Utvalget hadde senere også et eget møte med Fagforbundet Vestfold, men temaet for dette møtet beskrives som «miljøarbeidere og assistenters roller og oppgaver i skolen», ikke SFO.

Jeg merker meg også forskermøtene. Utvalget arrangerte tre egne forskermøter om lesing, teknologi i skolen og biologi og læring.

Jeg finner ikke et tilsvarende forskermøte om SFO, skolefritidspedagogikk, lek eller fritidspedagogikk.

Utvalget hadde derimot møter med tre rektorer om «de første skoleårene og en mer helhetlig skoledag», og med Astrid Meling Kleppe og Hein Berdinesen om Kleppes doktorgradsarbeid om heldagsskolen.

Flere aktører med kunnskap om SFO har bidratt gjennom de rundt 230 skriftlige innspillene utvalget mottok. Men i den organiserte kunnskapsinnhentingen som NOU-en selv beskriver, finner jeg foreløpig ikke at SFO-ledere, ansatte i SFO eller forskere på skolefritidspedagogikk har fått en tilsvarende tydelig plass.

Når man foreslår en av de største strukturelle endringene for SFO på mange år, hvorfor har ikke SFO-feltet hatt en tydeligere plass rundt bordet?

2. Hva skjer med SFOs egenart?

Utvalget foreslår at 12 timer av dagens gratis SFO integreres i skoledagen for 1. og 2. trinn. Det innebærer at denne tiden blir en del av barnas obligatoriske dag. Samtidig understreker utvalget at dette ikke skal bety flere undervisningstimer.

Her er det ideer jeg mener vi bør være åpne og nysgjerrige på.

SFO-tid kan for eksempel legges midt på dagen slik at barna får en lengre periode med frilek og restitusjon. Det kan gi bedre veksling mellom konsentrasjonskrevende undervisning, pauser, lek og fysisk aktivitet.

Dette er etter min vurdering en av de sterkeste sidene ved forslaget.

Utvalget anerkjenner et behov mange av oss har vært opptatt av lenge: Seksåringen trenger ikke bare undervisning. Barn trenger også lek, aktivitet, pauser, relasjoner, mulighet til å velge selv og tid til å hente seg inn igjen.

Det er derfor ikke målet jeg først og fremst stiller spørsmål ved.

Det er virkemiddelet.

Må SFO bli en del av den obligatoriske skoledagen for at vi skal få til dette?

Det spørsmålet synes jeg NOU-en i for liten grad undersøker.

Utvalgets resonnement kan litt forenklet beskrives slik:

Utfordring: Det er for dårlig sammenheng mellom undervisningsdel og SFO.

Løsning: Integrer 12 timer SFO i den obligatoriske skoledagen.

Men mellom disse to finnes det et annet spørsmål som fortjener langt større oppmerksomhet:

Hva om vi først styrker SFO?

Vi har allerede startet et viktig kvalitetsarbeid

De siste årene har det skjedd mye.

Vi har fått en nasjonal rammeplan for SFO. Vi har fått gratis kjernetid. Flere barn deltar i fellesskapet. Det er etablert nye kompetanseordninger, og NOU-en peker selv på at det nå finnes bachelorutdanninger i skolefritidspedagogikk ved UiS, HVL og OsloMet.

Samtidig skriver utvalget at det fortsatt er store variasjoner i bemanning, kvalitet og kompetanse, og at evalueringen av rammeplanen viser et betydelig behov for kompetanseheving.

Hvorfor er ikke hovedgrepet å gi dette kvalitetsarbeidet kraft til å fortsette?

Det betyr ikke at SFO skal stå stille. Tvert imot.

Vi trenger bedre samarbeid mellom undervisningsdel og SFO. Vi trenger flere felles arenaer. Vi trenger kompetanseutvikling. Vi trenger ansatte som får tid og mulighet til å utvikle kvaliteten. Og vi trenger en skole og en SFO som sammen ser hele barnet og hele barnets dag.

Men tettere samarbeid trenger ikke bety at SFOs egenart skal bli mindre tydelig.

Flere spørsmål er fortsatt ubesvart

Utvalget erkjenner selv at forslaget reiser flere spørsmål. Det gjelder blant annet SFO-ansattes arbeidstid og kompetanse, individuell tilrettelegging, skyss, lærernes arbeidstidsavtale og lokale variasjoner.

Utvalget skriver:

«Rammene for utredningen har ikke gjort det mulig å gå inn i alle problemstillinger som må løses for å innføre utvalgets forslag.»

Det er verdt å merke seg.

For her foreslås en strukturell endring som vil påvirke barnas obligatoriske dag, foreldrenes valgfrihet, SFO-ansattes arbeid og selve forholdet mellom undervisningsdelen og SFO.

Da bør vi ha et solid kunnskapsgrunnlag før vi bestemmer oss for retningen.

Alternativet er ikke å stå stille

Jeg ønsker debatten som nå kommer velkommen.

Fellesskoleutvalget løfter fram viktige utfordringer. Ambisjonen om å skape en bedre og mer helhetlig dag for de yngste barna deler jeg. Vi bør absolutt diskutere hvordan lek, fysisk aktivitet, relasjoner, variasjon og restitusjon kan få større plass i barnas hverdag.

Men alternativet til utvalgets forslag er ikke status quo.

Vi kan fortsette utviklingen.

Vi kan styrke kompetansen. 

• Styrke bemanningen. 
• Gi undervisningsdel og SFO reell tid til samarbeid. 
• Følge opp rammeplanen. 
• Bygge videre på skolefritidspedagogikken som nå vokser fram. 
• Sikre kvaliteten i gratis kjernetid. 
• Lytte til barna. Lytte til de ansatte. 
• Og bruke forskningen som nå kommer til å lære mer om hva som faktisk skaper en god SFO.

Så kan vi undersøke hva dette gjør med barnas trivsel, lek, læring, mestring og tilhørighet før vi gjør store endringer i selve konstruksjonen.

Fellesskoleutvalget har pekt på flere av de riktige utfordringene. Nå trenger vi en bred diskusjon om hva som er de riktige løsningene.

Og i den diskusjonen må SFO-feltet være med rundt bordet.

Les mer her om hvordan SFO kan styrke en helhetlig skole.