SFO durer på – med stadig bedre løsninger på oppdraget sitt – å legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter i kombinasjon med den omsorgen barnet trenger. Men stadig flere kommuner bringer et nytt moment på banen – såkalte «læringsstøttende aktiviteter».

Noen ganger blir barn hentet for sent i SFO. Tydelige avtaler med foreldre kan løse noe av dette.

Statsbudsjettet for 2016 inneholder en «liten» post som heter forsøk med gratis SFO i fire byer. Da lukter vi på løsninger som kan løfte nesa ned fra gjerdet for sårbare barn.

Hva slags kompetanse kreves for å jobbe i SFO? Og for å være leder? Som del av et forskningsprosjekt som tar opp dette, og som også ser på arbeidet med ny rammeplan, har vi i dag sendt ut en undersøkelse til alle skoler i Norge med SFO.

Ny nasjonal rammeplan inneholder et fundament for å skape god kvalitet i tilbudet, og den legger føringer for en tydeligere retning for tilbudet. Det er bra at det legges opp til at tilbudet skal evalueres, slik at man har mulighet for å se om tilbudet oppfyller intensjonen. Jeg mener likevel at rammeplanen er for lite forpliktende og tydelig på hvilket fundament (i form av ressurser) som må ligge til grunn for at rammeplanen kan realiseres ved alle skolefritidsordninger.

Nylig valgte politikere, gratulerer med valget! Dere har nå blitt gitt det ærefulle oppdraget å lede kommunene våre inn i en bedre fremtid. Når dere nå begynner arbeidet med å forme kommunens vei fremover, vil vi gjerne sette et viktig tema på dagsordenen – skolefritidsordningen, bedre kjent som SFO.

Dramatiske oppslag om lærertetthet i skolen og mangel på førskolelærere i barnehagen får rikelig med rom i media. Og bra er det; det er viktig at vi gir barna våre gode utviklingsvilkår. Men hva med SFO?

I regjeringsplattformen kom det nye og justerte punkter angående SFO.

NTNU Samfunnsforskning evaluerer den nye rammeplanen for SFO. Nå sender vi ut tre nye spørreundersøkelser, til SFO-ansatte, ledere i SFO og foreldre til barn med funksjonsnedsettelser.