Hva er det som dukker opp i hodet ditt når du tenker på jobben din? Er det entusiasme, stolthet, glede og engasjement kanskje? Og hvis ikke, hvordan kan du som SFO-leder, eller du som barneveileder gjøre noe aktivt for å bidra til en snuoperasjon

Jeg farter rundt i SFO-Norge og får se varianter av krysseliste-ordninger. Noen er veldig demokratiske og barna medvirker i arbeidet med å sørge for at et viktig sikkerhetsverktøy fungerer. Er det bare jeg som skvetter..?

I Sverige har de en klok mann, Johnny Johnsson, som vil at vi skal flytte litt oppmerksomhet for å øke trivsel og redusere fravær på arbeidsplassen.

Denne teksten er til deg, kjære kollega, og til alle andre som noensinne har opplevd å bli møtt på en pussig måte, når de forteller at jobben deres er å være sammen med barn.

Også ansatte uten lederansvar i SFO/AKS kan ha krav på tid uten barn på jobben. For den faglige utviklingen er dette viktig.

Tenkte å dele med dere alle hvordan vi på Smeaheia SFO har ordnet oss med primærkontakter. Alle barneveilederne har sin gruppe på ca 15 barn som de er primærkontakter for.

Det er primært opplysninger om noens personlige forhold som er underlagt taushetsplikt, jf. bvl. § 6-7 første og annet ledd og fvl. § 13 første ledd nr. 1. På barnevernområdet omfatter dette også opplysninger om fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, yrke, bopel og arbeidssted.

Skrittelleren har kommet som en liten farsott over landet den siste tiden. Du vet, den lille boksen man kan bruke til å telle hvor mange skritt man faktisk går. Hva med å ta i bruk noen skrittellere i SFO?

På tide å tenke over følgende: Hvis alle på din SFO er aktive i forhold til å motiver hverandre, vil resultatet bli bedre enn om man bare overlater dette ansvaret til en person