Dette dukket ikke opp en onsdag – men har utviklet seg over tid. Kan hende startet det i barnehagen – og ble i alle fall temmelig tydelig i SFO.

Oppdraget blir tydeligere og tydeligere for SFO/AKS. Jeg har sagt dette så mange ganger i kurssammenheng at jeg føler ørlite ubehag over å gjenta meg selv; vår hovedoppgave i basene på SFO/AKS er å bygge barn.

Med dette litt snodige begrepet, bygge barn, mener jeg kort og godt; gi barn underlag i livet for å tåle møtet med utallige små og noen få store utfordringer. Vi har gjerne brukt begreper som selvbilde (bildet man har oppi skallen av seg selv) og selvtillit (troen på egne muligheter og ferdigheter) - for å beskrive målet; nemlig robuste barn og unge som kan møte livet.

Det kan ikke være noen tvil eller uenighet om at noe av det vanskeligste som finnes er å jakte på, oppdage og konfrontere barn med atferd som kan tenkes å ramme andre barn. Selvsagt skal vi ikke akseptere atferd som rammer andre, handlinger som har til hensikt å utelukke noen fra leken eller versjoner av plaging og erting som går over litt tid. Selvsagt skal vi motivere barn for å ta hensyn til og inkludere hverandre, stimulere empatien og forvente samhold og gjensidig støtte i barnegruppa.

Men mye tyder på at på tross av mye oppmerksomhet rettet mot mobbing og forebygging av dette - havner et alt for stort antall individer i en livssituasjon vi aldri kan akseptere. Aldri! Uansett! Utslagene er f eks at barnet gruer seg til å gå på skolen/SFO, utvikler defensive strategier (holder seg unna andres lek) og generell viser mistrivsel i samhandling med andre. Vi vet godt hvilke barn det gjelder, vi er litt bekymret for noen i grenselandet til dette området og vi kjenner ingen enkel vei til løsningen på problemet.

Derfor tenker jeg det er viktig å snu litt på flisa, selvsagt uten å miste fokus på bekjemping av alle former for mobbing.

Ved rett og slett å tenke;

? Min hovedoppgave er å styrke barnet, bygge inn mest mulig trygghet og tro på egne talenter, muligheter, på egen betydning i forhold til andre ved bekreftelser og synliggjøring av bittesmå suksesser som alle barn tross alt har i hverdagen.
? Greier jeg på denne måten å bidra til at barnet blir mer robust og motstandsdyktig mot negative innspill og opplevelser – har jeg gitt barnet en «gave», en støtte til livet som betyr uendelig mye.

Det var tankene – som så må følges av handlingene. Og gjennom flere års utprøving i flere SFO’er har vi jobbet for å utvikle verktøy og begreper som skal gjøre det enklere og mer realistisk å bygge barn i farta – mens vi holder orden på krysselisten og måltidet, lekselesing og aktiviteter. Vi kaller det LØFT for barn og mener faktisk på ramme alvor at et slikt løft for barn kan bety mye på veien mot et tilbud som er noe langt mer en et tilsynstilbud.

Heldigvis har over 60 kommuner og bydeler tråkket til og satset på opplæringen i LØFT for barn. Vi har dokumentert metoden i boka LØFT for barn i SFO og har hatt mange tusen SFO-/AKS-ansatte i opplæringsprosesser og sendt dem ut på aktiv og motiverende lysglimtjakt. Vi er i dialog med flere kommuner akkurat nå om opplærings i 2015 – og møter hele tiden sterke, tydelige og engasjerte barneveiledere i SFO klare for det store oppdraget; å bygge barn! Er det noe rart vi er optimister her i Nettverket! for SFO?