For å forstå og bidra til barnas lek og for å gi riktig fokus til leken, kan det være nyttig med litt bakgrunn i lekens historie.

Trenger du en enkel aktivitet som bygger gode relasjoner nå i oppstarten? Inspirert av Helen Englund Dock og hennes esker med "Pest eller Kolera" har vi laget en egen liste over "snakkestartere".

På starten av 80-tallet lanserte Harvard-forskeren sin teori omkring multiintelligens. Gardner er hjerneforsker og gjennomførte sammen med flere kollegaer forskning omkring separate intelligenser i den menneskelige hjerne.

«Vi har i grunn mye fin lek på vår SFO. Vi har også blitt flinkere til å verne om fin lek når vi ser den. Da får de som holder på kanskje lov til å drøye med rydding eller å gå ut/inn. Og dermed fortsetter leken, til de finner på noe annet.»

For en tid tilbake snakket jeg med en SFO-leder i en stor norsk by. Hans datter Mia avsluttet da barnehagekarrieren og de hadde vært på avslutningssamtale. Der fikk de vite at Mia er god på lek.

Hvordan påvirker lekemiljøene barns utvikling i fritidshemmet? Det spør forskerne ved Linköpings universitet i Sverige seg – og har derfor etablert landets første Lekelab: Et unikt forsknings- og utviklingsmiljø som setter barns lek og lekens vilkår i sentrum.

Hvordan takler vi jentene i SFO? Ja, for vi takler faktisk. Hele tiden, delvis uten å være bevisst konsekvensene takler vi jenter (og gutter også) med et sett av reaksjonsmønstre. Vi er viktige voksne i jentenes liv – i gullalderen for sosialisering, 6-9 år.

I 2008 skrev Unn-Mari Norbeck, daværende SFO-leder, nå veileder ved Læringssenteret/Barne- og familietjenesten i Trondheim – artikkelen Må vi bare sette en strek over lek i fremtidens skole? Her er et utdrag der hun drøfter SFOs rolle og lanserer drømmetimen.

Ved Årlivoll SFO i Orkdal vil de synliggjøre trivsel og glede. Og det er jo det din SFO/AKS er best på. Å tilby trivsel og glede? Flott – kikk på dette.