Man kan gå lei av Villkatten, perler på et brett, tegning og fingerhekling. Faktisk. Og det gjelder ikke bare barn. Dermed kommer en viktig side av jobben vår til overflaten. Variasjons-konsulentens oppdrag.

Mellom 5 og 8 prosent av alle skolebarn er så stille og tilbaketrukne at det hindrer dem i læring og sosial omgang, viser en kartlegging. Hva kan vi gjøre for disse barna i SFO/AKS?

Du ser ut av vinduet en ettermiddag i august. Midt i skolegården står en 10-åring med den den ene foten på ei bøtte. Han har hendene foran øynene. To jenter på 8 og 9 år har bøyd seg ned bak kassa med strøsand. En gutt kommer frem bak uteboden og kommer seg i skjul bak søppelskuret. Hva er det som foregår?

Dersom noen tror at kreativitet kun er å finne opp en ostehøvel, å skrive et dikt eller å male et bilde, tar de feil!

Noen ganger er det lurt å forsøke å se barns perspektiv. Hva opplever barna i løpet av SFO/AKS- (og skole-) dagen? Hvordan er livet deres på dagtid organisert? Kan det gjøres bedre?

Det er avgjørende for barn hvordan du velger å forholde deg til leken. De første ti årene av barnets liv skjer det meste av erfaringsinnsamlingen gjennom leken.

For å forstå og bidra til barnas lek og for å gi riktig fokus til leken, kan det være nyttig med litt bakgrunn i lekens historie.

I mai snakket jeg med en SFO-leder i en stor norsk by. Hans datter Mia avslutter nå barnehagekarrieren og de hadde vært på avslutningssamtale. Der fikk de vite at Mia er god på lek.

Lek i papperiet er mer enn en aktivitet eller en underholdende ting å holde på med. Det er alvor. For fremtiden.