Når jeg besøker noen SFO’er klarer jeg ikke å la være å tenke at her kunne jeg tenkt meg å ha være barn igjen. Slik var det da jeg besøkte Lilleaker SFO i Oslo. Der møtte jeg voksne og barn som leker, lærer og trives.

Med denne artikkelen ønsker jeg å rette søkelyset mot en type lek jeg mener får alt for liten plass i litteratur og praksis

I et fremmed land, med et nytt språk og en ny kultur, omgitt av ukjente barn og voksne i SFO og AKS, får leken en helt avgjørende betydning for barn som ikke kan norsk. Leken blir en ordløs arena for inkludering. Mange av disse barna er utrygge i møte med den nye konteksten og kan oppleves engstelige i oppstarten på SFO eller AKS.

I mai snakket jeg med en SFO-leder i en stor norsk by. Hans datter Mia avslutter nå barnehagekarrieren og de hadde vært på avslutningssamtale. Der fikk de vite at Mia er god på lek.

En stk. ballbinge , SFO unger og en ivrig ansatt + brannslangen...

Har du vært borti barn som sliter med å finne roen i livet sitt. Som glir av stolen, dumper av benken og flakker litt med blikket når du søker kontakt for å få gitt en beskjed? Tenkte det…

Sommeren har så smått begynt å ankomme skolegårdene rundt om i landet. Her kommer noen tips til aktiviteter, blant annet drageverksted, lage egne såpebobler og blindefotball.

Lek er barns primære arena for å uttrykke seg. Derfor er det helt avgjørende at barn får tid og rom til å leke. I SFO/AKS er tiden knapp. Desto viktigere blir det å være på jakt etter tid og mulighet for barns egen lek.

Min yngste datter Ane, seks år og snart skolestarter ble for noen helger siden bedt på overnatting hos ei venninne for første gang. Den forespørselen utløste entusiasme og glede i den lille jenta og hun utbrøt spontant; «Mamma, venner er magisk».