Hvordan takler vi jentene i SFO? Ja, for vi takler faktisk. Hele tiden, delvis uten å være bevisst konsekvensene takler vi jenter (og gutter også) med et sett av reaksjonsmønstre. Vi er viktige voksne i jentenes liv – i gullalderen for sosialisering, 6-9 år.

Vi har her samlet et knippe leker i ulike kategorier. Noen er for innebruk, andre for utebruk.

Vi bestemte oss for å satse offensivt på spåk-stimulering. Resultatet ble blant annet språkverkstedet.

Å leke sammen med venner er inspirerende og livsviktig for alle barn. Det betyr ikke at det alltid er så lett. Å leke sammen er komplekst.

En ekspertgruppe avga sin utredning med vurderinger av hvilke endringer som bør gjøres, for at barnehager, skoler og SFO kan bidra mer til å jevne ut sosiale forskjeller og øke den sosiale mobiliteten. Vi ønsket å gi tilbakemelding på flere av tiltakene og sendte inn vårt høringssvar innen fristen som var 30.04.24.

Mange ansatte i SFO møter utfordringer når de skal inkludere nyankomne barn – altså barn som nylig har kommet til Norge som flyktninger, innvandrere eller asylsøkere, i SFO-fellesskapet. Vårt utgangspunkt er at selv om det kan være noen utfordringer så deltar disse barna ofte på smarte og kreative måter – selv med begrenset norsk.

Angst er naturlig og er en nyttig følelse siden den forbereder oss på vanskelige og farlige situasjoner. I SFO opplever vi daglig barn som er engstelige for å prøve nye ting. Jo færre arenaer de mestrer jo større er sjansen for at de har færre lekerelasjoner.

Hvor synes du det var spennende å leke som barn? Kanskje var det i fjæra, i skogen eller under trappa? Kanskje var det i hagen, under treet eller oppi treet? Barn er skapt for bevegelse og er opptatt av å utfordre verden rundt seg.

Slik husker jeg barnas lek: Ikke som en forberedelse til noe senere i livet, slik læreplaner skrevet av voksne vil. Forberedelser til skolen, til arbeidet og til fritidslivet. Nei, som en øyeblikkets manifestasjon av at livet leves her og nå og tar form av å være en kropp som er i bevegelse.