Mellom 5 og 8 prosent av alle skolebarn er så stille og tilbaketrukne at det hindrer dem i læring og sosial omgang, viser en kartlegging. Hva kan vi gjøre for disse barna i SFO/AKS?

21.mai fyller Pippi Langstrømpe – verdens sterkeste, frieste og kanskje mest inspirerende jente – hele 80 år! Pippi har utfordret normer, snudd regler på hodet og minnet oss om at det å være seg selv er mer enn godt nok. Kanskje vi alle burde være litt mer Pippi?

I en travel SFO hverdag er det viktig å finne metoder som kan hjelpe barn og de voksne med å bygge sterke og positive relasjoner. En slik metode er Marte Meo, en veiledningsmetode som er blitt populær i både Norge og internasjonalt.

For en tid tilbake snakket jeg med en SFO-leder i en stor norsk by. Hans datter Mia avsluttet da barnehagekarrieren og de hadde vært på avslutningssamtale. Der fikk de vite at Mia er god på lek.

I 2008 skrev Unn-Mari Norbeck, daværende SFO-leder, nå veileder ved Læringssenteret/Barne- og familietjenesten i Trondheim – artikkelen Må vi bare sette en strek over lek i fremtidens skole? Her er et utdrag der hun drøfter SFOs rolle og lanserer drømmetimen.

Du ser ut av vinduet en ettermiddag i august. Midt i skolegården står en 10-åring med den den ene foten på ei bøtte. Han har hendene foran øynene. To jenter på 8 og 9 år har bøyd seg ned bak kassa med strøsand. En gutt kommer frem bak uteboden og kommer seg i skjul bak søppelskuret. Hva er det som foregår?

Valle skole i Setesdal, en 1-10-skole med 110 elever, har fått elever fra mellomtrinn og ungdomstrinn som deltar aktivt i aktiviteter for de yngste på SFO.

Lek er barns primære arena for å uttrykke seg. Derfor er det helt avgjørende at barn får tid og rom til å leke. I SFO/AKS er tiden knapp. Desto viktigere blir det å være på jakt etter tid og mulighet for barns egen lek.

Vi bestemte oss for å satse offensivt på spåk-stimulering. Resultatet ble blant annet språkverkstedet.