Ja, jeg kaller det fighten selv om det nesten høres litt krigersk ut. Barn skal være trygge på skole/SFO. Nådeløst trygge. Alltid uansett. Så derfor må vi krumme nakken og vise at vi er i posisjon til å skape et inkluderende miljø der alle barn har en eller annen plass.

I løpet av det siste året har jeg gjort en oppdagelse jeg undrer meg over. Et tema som for meg er naturlig å tenke på og reflektere rundt i arbeidet med barn, kan oppleves både vanskelig og fjernt for andre i samme profesjon å snakke om.Temaet er makt.

Noen ganger kan vi føle at det å bli observert av foreldre er en ekstra utfordring som barneveileder i SFO/AKS. At også foreldre kan oppleve hente- og bringesituasjonen som en utfordring, tenker vi kanskje ikke så ofte på.

Vi vet alle at det er avgjørende å være der når det skjer. Kommer vi for sent inn i situasjoner der f eks barn har en konflikt gående, blir det vanskelig å finne gode løsninger.

Denne gang er det følelsen "lei seg" det handler om i følelsesskolen

Heldigvis! Det kommer stadig bekreftelser på at jobben vi gjør i SFO er av stor betydning for barna. God SFO-praksis kan hjelpe barn født med gener for aggresjon og antisosial atferd.

Dannelsen av et sosialt felleskap med andre barn og voksne står sentralt i den nye rammeplanen for SFO, og hvert enkelt barn skal få en opplevelse av å høre til. Slik sørger vi for at det er trygt og godt å være på SFO.

På Bolsøya skole SFO har de vært på trappebesøk og kjent på savn og takknemlighet. Fra Nyborg SFO deler vi deres hilsen til ungene i 4.klasse som egentlig skulle hatt premiere på sin årlige musikal nå. Begge strålende eksempler på at jobben din i SFO/AKS kan bidra til at barn opplever litt glede i disse annerledes dager.

Noen ganger spisser det seg litt til i SFO/AKS. Barn kan provosere den fredeligste barneveileder til de store høyder. Og egentlig er det greit. Barn øver seg på livet, voksne er menneskelige vesener med følelser og reaksjoner.