I mine 15 år i ulike SFO’er har jeg alltid møtt på disse som barna som vandrer rundt. Hvorfor vandrer de og hva kan en barneveileder bidra med?

Etter en velfortjent ferie venter igjen jobben som barneveileder. Det krever at man er ”dønn til stede” for å kunne løse alle de oppgaver som ligger i det å møte barn og foreldre. Jeg ønsker dere velkommen med en hyllest av en barneveileder jeg møtte som far da jeg leverte mitt første barn på SFO.

Hvorfor skal gutter absolutt leie hverandre i hendene, fratar vi gutter retten til å være gutter og hvordan går det med disse guttene siden?

Store deler av skoledagen er også viet stillesittende og forutsigbare aktiviteter. Som en motvekt mot denne strukturerte hverdagen kan SFO/AKS tilby overraskelser og frie innfall. Hva med en «se hvor vi kommer når vi går ut av døren» tur? Voksne overser lett denne hverdagslykken. Vi har jo sett det før. For oss er det kanskje ingenting igjen å oppdage innenfor bygrensa, men dette gjelder ikke barn.

Har du tillit – ikke til Erna eller Jonas – men hos barna du jobber med? Det er helt avgjørende for din arbeidsdag, at du skaper tillit og trygghet i forholdet til barnet. Her er noen knep.

Til stede eller tilgjengelig eller helst begge deler. Barn forteller; når voksne snakker sammen er det vanskelig å få kontakt. Kanskje en idé å drøfte tilgjenglighet på personalmøtet?

Her følger noen freske ideer fra en spretten TrøndelagsSFO som ikke er redd for å gå nye veier. Se også sak om denne SFOen i nyhetsbrevet nr 3/06 (september)

Jeg er pedagog i SFO og jeg ser avokado spirens reise ut av steinen og frem til det er et tre, som et godt bilde på mitt arbeide med barn.

Barn merker fort hvis det finnes et underliggende budskap, selv når det ikke uttales