Ja, jeg kaller det fighten selv om det nesten høres litt krigersk ut. Barn skal være trygge på skole/SFO. Nådeløst trygge. Alltid uansett. Så derfor må vi krumme nakken og vise at vi er i posisjon til å skape et inkluderende miljø der alle barn har en eller annen plass.

På Bolsøya skole SFO har de vært på trappebesøk og kjent på savn og takknemlighet. Fra Nyborg SFO deler vi deres hilsen til ungene i 4.klasse som egentlig skulle hatt premiere på sin årlige musikal nå. Begge strålende eksempler på at jobben din i SFO/AKS kan bidra til at barn opplever litt glede i disse annerledes dager.

Vi er jo egentlig gode på nei-ordet. Ved å gi det et reelt innhold og avgrense bruken til noe meningsfylt.

Hvis vi skal oppfylle mandatet om «barnets beste», må vi tørre å diskutere fastlåste normer som preger praksis.

Vi fyller 20 år i år og jakter på små oppmerksomheter til våre medlemmer. Forholdet mellom voksne og barn i SFO/AKS er avgjørende for kvaliteten i tilbudet. Vi har et verktøysett til deg.

Jeg møtte et menneske som gjorde kraftig inntrykk på meg. Under en LØFT-veiledning i en SFO var temaet stille barn. Da kom det en hånd i været.

Følelser stjeler energi. Det ”koster” å stå i sterke følelsesutrykk, og vi har behov for å hvile innimellom.

Dannelsen av et sosialt felleskap med andre barn og voksne står sentralt i den nye rammeplanen for SFO, og hvert enkelt barn skal få en opplevelse av å høre til. Slik sørger vi for at det er trygt og godt å være på SFO.

Noen barn er liksom vaksinert mot dine råd og vink, av barn gjerne kalt mas. Du gir beskjeder, du korrigerer når det er nødvendig og du smiler og ler og lokker og ber om litt samhandling.