Kraftig inspirert av erfaringene fra Romlingen, SFO ved Romolslia skole i Trondheim, tok også Harestad SFO i Randaberg sjansen for noen år siden. En hel uke hvor barna blir møtt med ja fra voksne er ramme alvor og spennende SFO-praksis. Klar til å prøve på din SFO/AKS i mai?

Vi er alle opptatt av at det dreier seg om barns fritid – SFO-folket. Ja, vi er alle også litt skeptiske til all praten om forlenget skoledag og heldagsskole, rett og slett fordi vi er litt bekymret for om barns egne prosjekter og initiativ får nok tid og rom. Skal det fortsatt være lov å bare være barn, å leke for bare å leke osv. Skal vi respektere barns krav på egen fritid, blir medvirkning fra barna selv helt avgjørende. Skal barn lære å ta ansvar bl a for egne beslutninger, må vi la barn kjenne konsekvenser av sine valg.

Det var utgangspunktet for SFO-leder Geir Einar Gundersen i Romlingen da han omsatte tanker i handling. Han spurte; - Hvorfor sier vi så mye nei? Resultatet ble JA-uka – der voksne ikke skal si ubegrunnet nei til barn. I JA-uka gjennomførte han en samtale med en gutt på 2. trinn; - Æ hadd aldrei fått lov te å gå ut barfot på æssæffo. Dæm voksan sa det va farli!  Det skjønt itj æ, så derfor gjor æ det mytji. Det e arti å gjør det en itj får lov te sjø. En dag spurt æ igjen om æ fekk lov te å gå ut barfot, og dæm voksen sa ja! Skjønt itj så my men æ for ut barfot, både den dagen og den næste. Men no, når det va lov, va det itj så arti længre. Så æ slutta med det.

Vi vet jo egentlig at slik er det. Vi pådrar oss mye ekstra arbeid ved å detaljstyre barnas hverdag. Det lille eksempelet med kalde føtter som i følge voksne helt sikkert fører til snørr og sår hals, lungebetennelse og hjertesvikt, er bare ett av mange.

Fra SFO-leder Linda Karlsen ved Harestad SFO i Randaberg i Rogaland fikk vi noen linjer om deres versjon av JA-uka som de gjennomførte for noen år siden.

16.- 20. mars hadde vi JA-uke. Hva er JA-uke? Hele uka skal de voksne svare JA på alt barna spør om å gjøre (hvis det er i samsvar med skolens og SFO sine regler, og er etisk og helsemessig forsvarlig).

Vi har en gruppe på 17 barn og de har alle mast om å få ha en JA-uke siden en av de andre gruppene prøvde det før jul. Det ble stor jubel i rommet da de fikk lese månedsplanen for mars. De planla i flere uker hva de skulle spørre oss om og gledet seg veldig til denne uka skulle begynne.

Endelig kom mandag 16. mars. Barna var så spente at de nesten ikke klarte å sitte i ro til vi var ferdig med registrering. Jeg spurte en og en hva de hadde lyst til å finne på og hvilke forventninger de hadde til uken, for å få litt oversikt over hva jeg hadde å forholde meg til.

De fleste valgte å spille Nintendo DS, data eller leke med medbrakte leker. Det er noe vi vanligvis har begrenset til fredager, så de var i ekstase når de fikk gjøre dette midt i uken. Hvis noen ville finne på noe som krever at en voksen er tilstede, spurte vi om det var flere som ville være med, slik at det ble gjennomførbart. Vi gikk f.eks. på sløyd, fotballbinge, datarom og teknolab. Jeg tror ikke barna egentlig så rekkevidden, alt de kunne velge mellom. Da vi kom til onsdag og torsdag, var det noen som begynte å klage litt fordi de ikke kunne komme på noe å gjøre.

Jeg spurte om JA-uke var kjedelig, men det syntes de ikke. De var bare blitt vant til at voksne bestemmer mye. Jeg syntes dette viser at barna trenger å bruke fantasien litt oftere, å få muligheten til å velge hva de vil gjøre (innenfor rimelighetens grenser selvfølgelig).

Jeg hadde en positiv opplevelse av denne uken, og det tror jeg barna hadde også. En hel uke er kanskje litt i meste laget.  Jeg kommer til å gjennomføre det samme opplegget senere, men da kommer jeg til å ha JA-dager. For meg holder det med en sånn uke en gang i året, så kan man heller spre JA-dagen litt utover.

Til deg som vil prøve deg på JA-uke:

- Man må være godt bemannet hvis man ønsker å gjennomføre en JA-uke.

- Undersøk med kolleger om f eks datarom er opptatt av andre og om det er plass til noen av dine barn som ønsker å delta i aktiviteten.

- Vær åpen for alle forslag (det kan dukke opp litt av hvert). Lykke til - kos deg!

Gi klar beskjed!

Hvem har ansvaret? Barnet eller den voksne? For at beskjeden blir fulgt og ikke minst at barnets atferd ikke medfører dårlig stemning, slitne voksne (ansatte eller mor og far) og mye unødvendig bruk av kjeftestemmen. Ja, hvem har ansvaret!

Les mer >>

Gladhjørnet i SFO

Ved Årlivoll SFO i Orkdal vil de synliggjøre trivsel og glede. Og det er jo det din SFO/AKS er best på. Å tilby trivsel og glede? Flott – kikk på dette.

Les mer >>

Barn som tester grenser i SFO

Barn som har en oppvekst med foreldre som setter tydelige grenser – og samtidig tillater barnet å teste ut disse grensene – er sjeldnere involvert i grove regelbrudd og konflikter. Tilsvarende har barn med uklare grenser, lettere for å havne i trøbbel.

Les mer >>

Barn som utfordrer i SFO 5 - pulsen stiger

Hender det at du kjenner varmen stige i kroppen etter å ha blitt provosert av et barn eller to? Vel, du er ikke alene om den opplevelsen. Barn er jo hyret inn for å sjekke hvor langt strikken din kan strekkes.

Les mer >>

Det annerledes barnet - 4 - ENGASJEMENT & TRØKK

Du har ikke noe valg! Du og dine kolleger må utvikle god samhandling med alle barn. Også barn som er helt annerledes. Belønningen med å lykkes med disse barna er helt fantastisk. Du blir en nøkkelperson i disse barnas liv!

Les mer >>

Den store styrkeprøven

Noen ganger spisser det seg litt til i SFO/AKS. Barn kan provosere den fredeligste barneveileder til de store høyder. Og egentlig er det greit. Barn øver seg på livet, voksne er menneskelige vesener med følelser og reaksjoner.

Les mer >>

Mindre kjefting gir barn et bedre liv

Barn som ikke blir kjeftet på er mer åpne og tillitsfulle enn andre barn, de føler seg mer akseptert, og de får et mer positivt syn på livet.

Les mer >>

Følelsesskolen del 4 - Glad

Her fortsetter vår artikkelserie om hvordan du kan arbeide med følelser i barne-gruppen. Den fjerde delen fokuserer på en av de viktige grunnfølelsene – Glad

Les mer >>

Teknisk knock out i 4. runde - del 1

Noen ganger kan vi føle at det å bli observert av foreldre er en ekstra utfordring som barneveileder i SFO/AKS. At også foreldre kan oppleve hente- og bringesituasjonen som en utfordring, tenker vi kanskje ikke så ofte på.

Les mer >>