I arbeidet med å samle gode eksempler i SFO-Norge, registrerer vi at det blir stadig mer tydelig hva god SFO-praksis er. Vi har ikke forsket systematisk på temaet, men er ganske sikre på at det ikke er tilfeldig at vi stadig oftere lar oss imponere.

Et av de viktigste tegnene på kvalitet er at ledere og ansatte kan beskrive tydelig hva som gjøres for å bedre tilbudet – og ikke minst hvorfor! Når man greier å beskrive gode tiltak overfor foreldre og utenforstående, er sjansen stor for at man også gjør det internt. I arbeidet med å motivere ansatte, er det klokt å huske at å sette ord på hva vi gjør og hvorfor, i seg selv kan bidra til at hele teamet opplever eierskap og er lojale overfor tiltak og praksis. I samtale med teamleder for 1. trinn ved AKS Svendstuen i Oslo kommer dette godt frem. Daniel Ramlo er en engasjert og tydelig leder for basen der de yngste leker & lever. Mange av de ansatte har ganske små timestillinger og kan lett tenke at de ikke betyr så mye i barns liv. Men Daniel er soleklar i sin veiledning når han gjør det klart for alle på teamet at disse timene på aktivitetsskolen (AKS) er livsviktige for barn. Og at alle ansatte har daglige muligheter til å bidra til det overordnede målet for AKS Svendstuen -  å skape en uforglemmelig barndom for barna.  Daniel forteller…

«AKS-leder HC Kinge innførte i 2017 såkalte SVIP-kvelder (Svendstuen inkluderingsprosjekt), inspirert av Vardenes SFO i Stavanger. Dette fungerer helt strålende her hos oss. I mai har vi fire kvelder der skolestarterne kan komme i følge med mor eller far og bli kjent – både med lokalene og en del av de ansatte. I tillegg har vi et kart over inntaksområdet for skolen der foreldrene merker av sitt barn med navn og kryss på kartet. Denne aktiviteten skaper engasjement og åpner for at barn «kobles» allerede før sommerferien.

«Og fører små korte samtaler om barnets liv, drømmer og ønsker…»

Svendstuen AKS sin skrytehylle

For oss er trygghet en nøkkel til et godt tilbud. Og nettopp VIP-kveldene sparker i gang arbeidet med å skape et trygt og inkluderende miljø. Når barna kommer tidlig i august, gjennomfører vi små og store tiltak for å sørge for at alle blir inkludert. Den andre hovedfaktoren for kvalitet er at alle barn blir sett – i betydningen møter voksne som kan barnets navn, har skaffet seg litt tidlig kunnskap om barnet ved å være nysgjerrig. Og fører små korte samtaler om barnets liv, drømmer og ønsker.

En bli-kjent-lek vi har mye glede av. En sitter i midten av en ring og skal gjette hvem av de andre som holder hundebeinet. Når du tipper en av dem som sitter i ringen, må det barnet si navnet sitt og om svare på om han har hundebeinet. Denne leken kjørte vi flere runder med en oppsummering etterpå hvor barn og voksne viser hvor mange navn de husker. Jeg tror dette er et veldig viktig tiltak. Det er lettere for barnet å føle seg trygg hvis hun kan flere navn på barna rundt og også en flott mulighet for oss voksne til å lære og huske navn.

 

«Hvem har hundebeinet?»

Vi hadde mange bli kjent leker hvor både voksne og barn var med. En lek ble spesielt brukt. En satt i midten av en ring og skulle gjette hvem av de andre som hadde hundebeinet. Når du tippet en av de som satt rundt deg skulle den personen da si navnet sitt og om de hadde hundebeinet. Denne leken kjørte vi flere runder og tok en oppsummering etterpå hvor barn og voksne skulle se hvor mange navn de husket. Jeg tror dette var et veldig viktig tiltak for tryggheten til barna. Det er lettere for de å føle seg trygge hvis de kan flere navn på barna rundt og også en flott mulighet for oss voksne til å lære og huske navn.

Vi brukte mye tid på å bli kjent med barna og de ulike interessene de hadde. Selv hadde jeg morgenåpning hver dag før skolen startet i august. Og det ble mye lettere for meg å få barna til å føle seg velkommen hvis jeg f eks visste at Ola var glad i fotball. Da kunne jeg spørre om han hadde spilt noe fotball når han kom. Dette er noe jeg mener det er viktig å bruke tid på. Et barn vil alltid føle seg mer trygg og velkommen hvis du kan navnet og dere har noe dere kan snakke om. Jeg tror også foreldrene blir mer trygge når man viser et genuint engasjement på å få barnet til å føle seg velkommen.

Teamet satte også i gang noe vi kaller vennskapsgrupper. Her fikk de som ville være med en flott mulighet til å bli kjent med andre barn i litt mindre grupper. Vi hadde som mål at alle skulle være med i hvert fall én gang. For mange barn kan det bli litt overveldende med for store grupper, så her hadde vi små grupper i forskjellige aktiviteter utover høsten.

Vi startet også et par aktiviteter som var kun for 1 trinn. Nemlig sykurs og bokklubb. På sykurset fikk alle lage sin egen bamse. Dette var veldig gjevt, og bidro helt klart til sterkere samhold i barnegruppen.

Teamet og jeg kjenner at vi lyktes med oppgaven vår og så at barna fort opplevde trygghet gjennom disse tiltakene og den genuine interessen vi viste for at barna skulle glede seg til AKS.»

Ja, Daniel – dette mener vi er strålende. Og poenget vårt er nettopp. Ved å sette ord på noen tydelige mål og ikke minst begrunnelsen – øker sjansen for et godt arbeidsklima og stolthet over å bety en forskjell for barn.

Her er invitasjonen til SVIP som de sendte i 2018, de gjorde det sammen i 2019 med like stor suksess. 

 

SFO-ansatte i barnehagen?

De første dagene på skolen tilbringes gjerne i SFO. Det åpner for en sømløs og trygg overgang fra barnehage til skole. Forutsetningen at SFO-ansatte forstår hva slags erfaringer barnet har med seg i «sekken».

Les mer >>

Velkommen hit, lille venn - 2

Har du lagt merke til at 1.klassingene blir mindre hvert eneste år? Jeg tenker av og til; hvor skal dette ende? Blir det teskje-kjerringer og -gubber av alle sammen? Selvsagt er dette et optisk bedrag.

Les mer >>

NY BOK: Eldst i barnehagen og yngst i skolen

Boka handler om lek, læring og overganger. Både barnehage, skole og skolefritidsordning er omtalt både i kapitler hver for seg og felles. Hovedperspektivet i boka er likevel hvordan barn opplever helhet og sammenheng mellom de tre institusjonene.

Les mer >>

Bilde på kurven

Garderoben i SFO er som å komme til en storby for mange av de nye 6-åringene i forhold til det de er vant med i barnehagen.

Les mer >>

En liten historie om samarbeid

Janne er SFO-leder ved Østensjø SFO. I Oslo har SFO’ene vært en kasteball mellom bydel og skoleetat helt siden starten av 90-tallet. Uansett hvor SFO er organisert er den kompetansen som SFO innehar viktig for helheten. Det er denne historien til Janne et eksempel på:

Les mer >>

Skolestarterne – snart på vei

Det er nå det begynner, mottaket av høstens glade barn som aldri har gått på skole før. I barnehagen har seksåringene seniorstatus og vet alt om å legge til rette for det gode liv. Hvordan blir det når barnet havner innenfor ditt ansvarsområde?

Les mer >>

Velkommen til SFO

Har du en egen SFO-brosjyre som sendes til nye foreldre med skolestartere? Her har vi samlet noen eksempler og ønsker enda flere etter innspill fra Anita på Bjørkelangen SFO.

Les mer >>

Mottak av førsteklassinger

Når vi hører rykter om en SFO eller AKS blir vi nysgjerrige. Når ryktene attpåtil kan dokumenteres blir det interessant for flere. Rundt Kjelsås Aktivitetsskole i Oslo svirrer den positive bakpraten etter høsten. Vi ville gjerne vite hvorfor…

Les mer >>

Velkommen hit, lille venn - 1

Det er sesong for nye barn som slett ikke er nye. I august tar vi i mot karrierestarterne. Mange av dem skal nyte fire minnerike år i SFO – hvilket liv det blir!

Les mer >>