Sissel Katrine Strøm er SFO-leder ved Børsa SFO i Skaun kommune. Som nabokommune til Trondheim opplever de stor befolkningsvekst. Kommunen har over tid hatt fokus på kvalitet i SFO og skapt gode resultater med de ressursene de har hatt til rådighet. Sissel er stolt over SFO. Samtidig opplever hun økte utfordringer og færre ressurser til å oppfylle disse. JA til ambisjoner for SFO men kartet må stemme med terrenget og blir barns beste ivaretatt?

Nettverket! for SFO fikk mail fra Sissel for et par uker siden. Den er nå videresendt til politisk nivå og de som nå jobber med nasjonale rammeplan i SFO. Det er avgjørende at kunnskapen om hvordan du som leder eller barneveileder opplever hverdagen i SFO er med når nye planer utarbeides. Takk Sissel for at du vil dele.

--------

Hei Terje

Jeg skriver noen ord til deg fra Børsa SFO i Skaun kommune, som er nabokommune til Trondheim. Kanskje blir det noen frustrasjoner, kanskje noen betraktninger, kanskje ønsker jeg noen gode råd.

Jeg har jobbet som SFO-leder ved denne skolen i snart 9 år. Den gang var vi 4 ansatte og 30 barn. Nå er vi mellom 80 og 90 barn og 13 voksne tilknyttet SFO. Vi har i tillegg flyttet fra gammel bygdeskole til nytt og flott skolebygg.

 

 

 

Vi har det fint på ny-skolen. SFO har en egen base «vegg i vegg» med musikkrom, kunst og håndverksrom, kantine og idrettshall. Selv om basen ikke er stor er den vår. Innimellom savner vi allikevel de gamle lokalene. Alle smårommene inne, alle kriker og kroker som var inne og ute i skolegården. På nyskolen har vi eget SFO-lager med god plass til utstyr. I tillegg har vi mulighet å holde på med aktiviteter vi kan ta igjen neste dag. Byggverk og andre produksjoner er forbeholdt SFO-tid. SFO-basen dekoreres for ulike årstider og arrangement gjennom året. Vi kan endre rommene etter tema. Det virker som barneveilederne føler tilhørighet til SFO-basen. De kommer ofte innom i løpet av skoledagen. Kanskje er det litt å ordne før SFO starter, litt som må forberedes på pc og kanskje få seg en kaffekopp. Tilhørighet til basen bidrar til trivsel for voksne og barn. 

Jeg har jobbet mye med at fagarbeiderne skal ha det bra, føle seg sett og føle mestring i jobben sin. Jeg verner nok om dem som en hønemor. Jeg ønsker at det skal være et godt klima for voksne og barn.

Kanskje er det en av grunnene til at det er lite fravær hos oss og mange som har vært her i mange år?

Jeg har jobbet aktivt for å få lærlinger og praksiselever i SFO. De bidrar til at vi som jobber på SFO får øvd oss på å være veiledere og reflektere over egen praksis. For ikke å snakke om hvor dyrebart det er med flere voksne som er til stede for barna.

I SFO-tid er jeg rundt på de ulike basene og er sammen med barna. Jeg observerer, ser hvordan ting fungerer praktisk i hverdagen. Jeg forsøker å være inspirator for de voksne gjennom å se dem, gi tilbakemeldinger og glede meg sammen med dem.

Vi har et kort SFO-møte en gang i uka samt kveldsmøte en gang i måneden. Kveldsmøtet er en viktig arena der vi sammen kan jobbe for å utvikle vår SFO.

Vår SFO får supre tilbakemeldinger fra foreldre om barn som trives på SFO. På de siste foreldreundersøkelsene har vi scoret høyt, noe vi er stolte av.

Fremtidens SFO ved Børsa

Vi har flere barn med spesielle behov på skolen. Disse barna har tilbud om SFO-plass ut 7.-trinn. De fleste fagarbeiderne er tilknyttet barn med spesielle behov eller barn som trenger ekstra oppfølging i skoletida. Det vil si at de allerede har hatt en krevende dag når de kommer på SFO på ettermiddagen. Barna med spesielle behov skal i SFO-tid ivaretas på lik linje med andre barn. Vi vet at det i tillegg er noen barn som trenger litt ekstra oppfølging og tilrettelegging. De som trenger hjelp til å komme inn i lek, de som trenger et fang, de som trenger et stille rom, de som trenger å røre seg litt osv.

På vår SFO har fagarbeidere ansvar for opplegg og oppfølging av barn med spesielle behov i SFO-tid. De trenger veiledning og opplæring for å på best mulig måte tilrettelegge for disse barna i SFO-tid. Det benytter vi blant annet månedlige kveldsmøter til. Kveldsmøter er visst en kostbar affære for skolene, så om vi får fortsette å ha disse møtene er uvisst.

Bekymring

For et par uker siden fikk jeg beskjed om at kommunen brukte for mye penger på SFO. Nå skal utgifter i forbindelse med SFO-drift «under lupen».

Jeg sitter og klør meg i hodet og tenker på hvor mye man skal "skvise" ut av oss som jobber i SFO før det ikke er noe igjen?

Sissel K. Strøm
SFO-leder Børsa SFO

Jeg sitter og klør meg i hodet og tenker på hvor mye man skal «skvise» ut av oss som jobber i SFO før det ikke er noe igjen? Hvordan kan jeg bidra til økt forståelse for at vi trenger bemanning og kompetanse også i SFO-tid?  Det er store ulikheter når det gjelder organisering av drift av SFO bare i Trøndelag. Enkelte skoler har avdelingsledere med ansvar for eksempel småtrinnet på skolen samt driftsansvar for SFO. Disse skolene har noen ganger baseledere med høgskoleutdanning som leder for hver enkelt base på SFO. Vi har flere med samme modell som oss i Skaun der SFO-leder alene har ansvar for drift. I vår kommune er SFO-leder førskolelærer, lærer, barnevernspedagog eller har annen relevant utdanning.

Det jeg savner med sistnevnte organisering er at SFO-leder som eneste på sin enhet mangler «sparringspartnere». Selv om vi har månedlige ledernettverkssamlinger, føles det ofte som en litt ensom jobb. Dessuten er det krevende å drifte alene. Det å ha flere med fagkompetanse knyttet til behovene i SFO synes jeg bør være prioritert.

Vi som leder SFO vet at det er mange oppgaver og mye ansvar. Jeg vil allikevel nevne noen av mine ansvarsområder;   

  • tilrettelegge slik at barna får et best mulig leke- og utviklingsmiljø
  • lage arbeidsplaner, lage dagsplaner og planer for hele dager når bare SFO er åpen.
  • gjennomføre SFO-møter i en travel hverdag (da egentlig fagarbeiderne trengs i skoletid.)
  • kommunisere viktig info med lærerne, foreldrekontakt og øvrig ledelse.
  • ha utviklingssamtaler og de vanskelige samtalene.
  • lage tiltaksplaner for barn som trenger spesiell tilrettelegging og sørge for at alle får opplæring og informasjon om barn med spesielle behov.
  • skaffe vikarer ved sykdom og annet fravær
  • involvere seg i skolens satsingsområder, det som skjer i skoletid og bidra til at SFO blir en del i skolens utviklingsarbeid  
  • registrere og sende inn oversikt over barnas «stillingsprosent» hver måned,
  • bestilling av leker og utstyr, -være tett på fagarbeiderne for å se til at holder seg flytende og har meningsfylte arbeidsdager,       
  • planlegge og delta på nettverksmøter
  • utviklingsarbeid internt og regionalt.

Det er store ulikheter både i forhold til bemanning, ressurser, fysiske rammer og hvordan SFO blir prioritert på hver enkelt skole her i Trøndelag. Hvem er det som styrer dette? Er det slik at det er rektorene på hver enkelt skole som skal legge føringene for rammene rundt SFO? Da vil det kreve sin mann(kvinne) å bidra slik at SFO får optimale vilkår for drift. Hva vil den kommende nasjonal rammeplan si om dette?

Jeg elsker jobben min; se at barna trives og har det bra, jobbe tett på de voksne slik at de får en meningsfylt hverdag, foreldrekontakten, samarbeidet med lærerne. Men jeg er bekymret for framtiden. Vi har behov for  konkrete og ryddige rammer som gir gir barna det tilbudet de fortjener og har krav på.

Igjen, takk for arbeidet du gjør som inspirator og veileder.

Med vennlig hilsen Sissel K. Strøm

Nasjonal rammeplan SFOUDIR utvikler en ny nasjonal rammeplan for SFO, som skal bidra til et mer likeverdig tilbud i skolefritidsordningen. Utkastet vil komme på høring i desember. Skolefritidsordningene skal ta i bruk rammeplanen fra høsten 2021.  
Målet med å utarbeide en nasjonal rammeplan er å få en mer likeverdig skolefritidsordning i hele landet. Samtidig sørger for at det lokale handlingsrommet, egenarten og tradisjonene også er ivaretatt. Rammeplanen skal legge til rette for lek, kultur og fritidsaktiviteter, i tillegg til å gi barna omsorg og tilsyn. Barn med nedsatt funksjonsevne skal få gode utviklingsvilkår.

Kompetanse i SFO

Dramatiske oppslag om lærertetthet i skolen og mangel på førskolelærere i barnehagen får rikelig med rom i media. Og bra er det; det er viktig at vi gir barna våre gode utviklingsvilkår. Men hva med SFO?

Les mer >>

Kjære politikere: Sats på Innhold og Kvalitet i SFO!

Nylig valgte politikere, gratulerer med valget! Dere har nå blitt gitt det ærefulle oppdraget å lede kommunene våre inn i en bedre fremtid. Når dere nå begynner arbeidet med å forme kommunens vei fremover, vil vi gjerne sette et viktig tema på dagsordenen – skolefritidsordningen, bedre kjent som SFO.

Les mer >>

Hva er egentlig kvalitet i basene?

Det siste året har Utdanningsdirektoratet utredet kvalitet i SFO. At de sporet opp Mosjøen SFO som mulig forbilde forbauser oss ikke. Med SFO-sjefen Sissel i spissen er dette en smeltedigel av dimensjoner!

Les mer >>

Godlyd fra Tromsø

Vi jobber med å kartlegge arbeidet som gjøres med utvikling av SFO i kommunene. Ikke som et forskningsprosjekt – men som et bidrag til arbeidsgruppen som i regi av Utdanningsdirektoratet skal lage underlaget for en stortingsmelding om SFO.

Les mer >>

Hva med SFO i forslag til ny opplæringslov?

Nettverket for SFO har levert høringssvar til forslag ny opplæringslov. Gode ambisjoner i stortingsmelding og utkast til nasjonal rammeplan må nå følges opp i lovverk.

Les mer >>

Har rammeplanen for SFO flyttet inn?

I dag kom sluttrapport evalueringen av de første årene med rammeplan gjort av NTNU samfunnsforskning. Rapporten gir viktig status og grunnlag for hvordan vi videre skal jobbe for å forankre planen i god praksis.

Les mer >>

Pst-metoden, lompefabrikken og masse LØFT i møte med Ivar Haug

Vi feirer at SFO/AKS endelig har fått en nasjonal rammeplan samme år som Nettverket! for SFO er 25 år.

Les mer >>

Gratis SFO

Statsbudsjettet for 2016 inneholder en «liten» post som heter forsøk med gratis SFO i fire byer. Da lukter vi på løsninger som kan løfte nesa ned fra gjerdet for sårbare barn.

Les mer >>

SFO mot 2020 - Urettferdighet & pris

SFO durer på – med stadig bedre løsninger på oppdraget sitt – å legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter i kombinasjon med den omsorgen barnet trenger. Men stadig flere kommuner bringer et nytt moment på banen – såkalte «læringsstøttende aktiviteter».

Les mer >>