Jeg er positiv til utvikling av skolen og SFO. Jeg ønsker tettere samarbeid, bedre sammenheng og et enda sterkere lag rundt barna.

Derfor er dette heller ikke et innlegg mot utvikling eller mot en mer helhetlig dag.

Men når Fellesskoleutvalget foreslår å integrere SFO og AKS tettere i skoledagen for 1. og 2. trinn, mener jeg vi bør stille et viktig spørsmål før vi begynner å bygge nye strukturer:

Har vi egentlig gitt dagens SFO en reell mulighet til å bli så god som vi allerede har bestemt at den skal være?

Vi har startet en viktig utvikling

I 2021 fikk SFO sin første nasjonale rammeplan.

Det var en milepæl. For første gang fikk hele landet en felles retning for hva SFO skal være. Lek, kultur, fysisk aktivitet og bevegelsesglede, mat og måltidsglede, fellesskap, inkludering og barns medvirkning fikk en tydelig plass.

Siden har ansatte, ledere, fagmiljøer, forskere, organisasjoner og fagforbund lagt ned et stort arbeid for å gjøre ambisjonene til god praksis.

Samtidig har politikerne gjort et annet viktig grep. Med 12 timer gratis SFO for 1., 2. og 3. trinn har vi åpnet dørene til fellesskapet for langt flere barn. Det er bra. En inkluderende SFO må være en SFO som er tilgjengelig for alle barn, uavhengig av foreldrenes økonomi. Men når vi inviterer flere barn inn, må vi også sørge for at det er kvalitet i det tilbudet vi inviterer dem inn til. 

SFOs egenart

Hva trenger barn på 6-10 år gjennom en lang dag?

Barn trenger gode muligheter for læring. De trenger kompetente voksne som utfordrer, støtter og hjelper dem videre.

Men de trenger også å leke. De trenger å oppleve mestring og tilhørighet. De trenger venner. De trenger fysisk aktivitet og skaperglede.

Og gjennom en lang dag trenger de også perioder hvor kravene senkes. Hvor de kan restituere. Hvor de selv får velge hva de vil gjøre, hvem de vil være sammen med og noen ganger få lov til å gjøre veldig lite. En helhetlig dag må også gi plass til barnas fritid. 

Det er en del av SFOs egenart som jeg mener vi må være svært varsomme med å organisere bort.

Forskjellig betyr ikke mindre viktig

Jeg ønsker et tettere samarbeid mellom undervisningsdel og SFO. Men samarbeid blir ikke nødvendigvis bedre av at arenaene blir likere. Styrken i en helhetlig dag kan nettopp ligge i at ulike profesjoner og arenaer bidrar med forskjellige kvaliteter rundt det samme barnet.

SFO skal ikke være ventetid før foreldrene kommer. Men SFO skal heller ikke være flere timer med skole. SFO er en egen arena for lek, vennskap, utforsking, aktivitet, medvirkning og utvikling.

Det er også læring. Bare på en annen måte.

Vi lovet seksåringene noe

Det er også verdt å hente fram historien.

Da seksåringene forlot barnehagen og begynte på skolen for 30 år siden, var intensjonen at de skulle møte et tilbud som ivaretok behovet deres for blant annet lek, omsorg, aktivitet og utvikling.

I dag er det interessant å gjøre et tankeeksperiment.

Hvis seksåringene fortsatt hadde vært i barnehagen, ville de vært omfattet av den nasjonale bemanningsnormen for barn over tre år: minst én ansatt per seks barn.

Når de samme barna går gjennom porten til skole og SFO, finnes det ingen tilsvarende nasjonal bemanningsnorm i SFO.

Samtidig forventer vi mye. Og det skal vi.

Rammeplanen har høye ambisjoner på barnas vegne. Det har også de ansatte. Men ambisjoner trenger mennesker.

Vi kan ikke trylle

SFO/AKS har de siste årene fått flere barn. Det er en ønsket konsekvens av gratisordningen.

Samtidig møter ansatte barn med svært ulike behov og barn som trenger ekstra støtte og veiledning for å kunne delta i lek og fellesskap. Da trenger vi nok kompetente voksne.

For kvalitet skapes ikke av hva vi kaller dagen.

Skolen kan ikke trylle.

SFO kan ikke trylle.

Og en heldagsskole kan heller ikke trylle.

Kvalitet skapes først og fremst i møtene mellom mennesker.

Det skapes når en voksen ser barnet som står i utkanten av leken. Når noen hjelper to barn tilbake inn i fellesskapet etter en konflikt. Når en ansatt klarer å skape en aktivitet som gjør at barnet som sjelden opplever mestring plutselig gjør nettopp det.

Det er laget rundt barnet i praksis.

En god SFO styrker også skolen

Dette handler derfor ikke om å beskytte SFO mot skolen.

Det handler om å gjøre hele dagen bedre.

Kloke skoleledere har for lengst forstått at kvaliteten i SFO også har betydning for det som skjer i undervisningen. Barnet som får venner på SFO, møter skoledagen med et sterkere sosialt fundament. Barnet som får oppleve mestring, tar med seg den følelsen videre.

Barnet som blir sett av trygge voksne, får flere mennesker å støtte seg på. Og barnet som får leke, bevege seg og restituere gjennom en lang dag, kan også få bedre forutsetninger for å møte læringssituasjonene skolen byr på.

Vann det vi allerede har plantet

Sammen med Joakim Caspersen, Svanaug Lunde og Mona Skaaren skrev jeg tidligere i år et debattinnlegg med overskriften:

«Heldagsskole endrer lite, kvalitet i SFO endrer alt.»

Jeg mener den setningen står seg godt også nå.

Vi har en nasjonal rammeplan. Vi har et fagfelt i utvikling. Vi har ansatte og ledere som hver eneste dag forsøker å gjøre ambisjonene til praksis. Og gjennom gratis SFO har vi tatt et stort og viktig skritt mot at dette fellesskapet skal være tilgjengelig for alle barn.

Nå bør vi tørre å ta neste skritt.

Styrk rammeplanens plass. Invester i kompetanse. Sørg for nok voksne. Sikre bedre støtte rundt barn som trenger ekstra hjelp. Skap tid og strukturer for samarbeid mellom skole og SFO. Og gi skoleledere muligheten til å bygge ett sterkt lag rundt barnet, samtidig som egenarten til de ulike delene av dagen ivaretas.

Det er ikke å være mot utvikling. Det er å fullføre utviklingen vi allerede har startet. 

Vi plantet noe viktig da SFO fikk sin første nasjonale rammeplan i 2021. Vi åpnet fellesskapet for langt flere barn da gratisordningen kom. Nå må vi sørge for at kvaliteten følger etter.

Så min oppfordring til politikerne er enkel:

Vann det vi allerede har plantet. Gi det lys, næring og gode vekstvilkår. Se hvor godt det kan bli før vi bestemmer oss for å plante noe nytt.

For målet må aldri være en bestemt organisasjonsmodell. Målet må være gode dager for barna. Dager med læring, lek, trivsel og mestring. Dager med fellesskap og tilhørighet. Og dager som også gir barn tid til å puste, restituere og bestemme litt selv.