Vi elsker barn – både egne og de vi møter i jobbsammenheng. Vi brenner for at barna skal få et godt liv og utvikle seg til harmoniske individer med mye lykke-kompetanse. Men; hvordan er det vi snakker om barn..?

Hverdagen i SFO/AKS er preget av mye aktivitet, både organisert og ikke organisert. Men har du noen gang tenkt på at elevene ofte har lengre dager «på jobb» enn deg? Da er det faktisk lurt å legge inn noen alternative opplegg i løpet av dagen, så elevene kan få et avbrekk.

Fyll en gymsal med papp, tape, sakser og tusjer. Trekk deg litt tilbake. La dem holde på noen timer. Hva skjer?

Som forelder synes jeg det har vært vanskelig å vite hvor mye mine barn tenker på de tragiske hendelsene i Oslo og på Utøya.

Med et ønske om å utjevne forskjeller og styrke arbeidet med inkludering, arrangerte Eiganes skole SFO i Stavanger for andre gang SFO-festival i august. Festivalen fikk besøk av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun, som fikk se hvordan skolen jobber med å implementere rammeplanen og styrke kvaliteten på tilbudet.

I vinter var de ansatte på Kirkevoll skole SFO i Bergen på «Lekelystkurs» med Trude Brendeland, også kjent som Fantasifantasten. Her ble de introdusert for prosjektet «Scrapestore Playpod», et konsept brukt i skolegårder i England.

Merkelig det der. Barn blir mindre urolige og mer konsentrert når det trengs. Helsa blir bedre. Humøret blir bedre. Og voksne får det bedre på jobben. Derfor går vi for storbasen.

Du ser ut av vinduet en ettermiddag i august. Midt i skolegården står en 10-åring med den den ene foten på ei bøtte. Han har hendene foran øynene. To jenter på 8 og 9 år har bøyd seg ned bak kassa med strøsand. En gutt kommer frem bak uteboden og kommer seg i skjul bak søppelskuret. Hva er det som foregår?

I 2008 skrev Unn-Mari Norbeck, daværende SFO-leder, nå veileder ved Læringssenteret/Barne- og familietjenesten i Trondheim – artikkelen Må vi bare sette en strek over lek i fremtidens skole? Her er et utdrag der hun drøfter SFOs rolle og lanserer drømmetimen.