Ved Årlivoll SFO i Orkdal vil de synliggjøre trivsel og glede. Og det er jo det din SFO/AKS er best på. Å tilby trivsel og glede? Flott – kikk på dette.

Når foreldre eller andre nærmer seg SFO, er det umulig å unngå å støte på denne tavla kalt SFOs glade hjørne. Så enkelt og så genialt. Den kan brukes i perioder – effekten kan tape seg hvis den skal fungere 12 måneder i året. Og du kan selvsagt finne din egen måte å bruke den på.

Vi kan f eks gjennomføre en uke eller to med åpen lysglimtjakt, der voksne går aktivt på jakt etter hendelser og handlinger der barn bidrar til at andre trives. Når de to, tre første lappene er kommet opp med korte beskrivelser av barns små suksesser, vil barna også delta i jakten og «melde» inn små og store glad-nyheter.

I Årlivoll SFO forteller SFO-leder Unni G Hoffsbakken at de også bruker gladhjørnet sitt til å informere foreldrene som henter barn om hva som har preget leken og dagen for barna. Dette gir et strålende utgangspunkt for å få i gang en samtale med eget barn om hvordan dagen har vært. Og SFO får garantert en stjerne i boka fra foreldrene.

Årlivoll SFO bruker sitt glade hjørne til å bli mer tydelige og vise bedre hvordan de jobber og tenker, hva de legger vekt på for å gi barna tilgang til god lek og godt samspill. På den måten øker sjansene for at SFOs omdømme blir bedre. Som kjent er det lite å hente på å gjøre en strålende innsats hvis ingen vet om det. Vi er generelt alt for dårlige på å vise at vi er gode på trivsel og glede og lek og vennskap.

Det finnes garantert mange varianter av Årlivolls glade hjørne i SFO-Norge. Vi vil gjerne høre om dine tiltak for å bli mer synlig.


Det viktigste er å få leke – egne lekminner

Lek er barns primære arena for å uttrykke seg. Derfor er det helt avgjørende at barn får tid og rom til å leke. I SFO/AKS er tiden knapp. Desto viktigere blir det å være på jakt etter tid og mulighet for barns egen lek.

Les mer >>

Bare lek

Leken skal fylle det vi i vår tid forbinder med barns fritid. Bakgrunnen for dette er trolig en idé om at vi kan få et mer effektivt utbytte av å la barn leke i fred, fordi barnet har iboende kvaliteter som utvikler seg gjennom ”fri” lek.

Les mer >>

Barn i magen eller i magen til barn

Har du vært borti barn som sliter med å finne roen i livet sitt. Som glir av stolen, dumper av benken og flakker litt med blikket når du søker kontakt for å få gitt en beskjed? Tenkte det…

Les mer >>

Barn som ikke leker

Barn som ikke leker er voksnes ansvar. Hvorfor har en del barn vansker med å komme med i leken? Hvorfor tar noen barn aldri initiativ til lek med andre? Den svenske organisasjonen Lekfrämjandet har i tre år jobbet med et prosjekt kalt BASIL – Barn som inte leker.

Les mer >>

Når barna får være medskapere av leken

Hva skjer når vi slutter å lage ferdige opplegg for barna – og heller inviterer dem inn som medskapere? På Byafossen SFO i Steinkjer ble en sykkeldag mer enn en happening. Den ble et vendepunkt for personalet og for barna. Og for forståelsen av hva medvirkning faktisk kan bety i praksis.

Les mer >>

Ballongsprekker’n og andre skileker

Vinteren er fin på SFO/AKS og da er det fint med gode aktiviteter ute i snøen.

Les mer >>

LØP OG LEK

Slik husker jeg barnas lek: Ikke som en forberedelse til noe senere i livet, slik læreplaner skrevet av voksne vil. Forberedelser til skolen, til arbeidet og til fritidslivet. Nei, som en øyeblikkets manifestasjon av at livet leves her og nå og tar form av å være en kropp som er i bevegelse.

Les mer >>

Barn og stress

Jesper Juul får stadig henvendelser om barn og stress. Noen spør om det kan være en sammenheng mellom den stadig hyppigere forekomsten av ADHD, ADS og lignende diagnoser og barnefamilienes stress.

Les mer >>

Dagens dilemma – Når en kollega håndterer situasjoner annerledes enn deg

Hverdagen i SFO byr på mange situasjoner som ikke har enkle svar. Som ansatte skal vi ivareta barnas behov, møte foreldrenes forventninger og samtidig handle i tråd med SFOs verdier og pedagogiske retning. Noen ganger blir vi også utfordret i samarbeidet med kolleger, særlig når vi vurderer situasjoner ulikt.

Les mer >>