Gladhjørnet i SFO

Ivar Haug
30.03.2017

Ved Årlivoll SFO i Orkdal vil de synliggjøre trivsel og glede. Og det er jo det din SFO/AKS er best på. Å tilby trivsel og glede? Flott – kikk på dette.

Når foreldre eller andre nærmer seg SFO, er det umulig å unngå å støte på denne tavla kalt SFOs glade hjørne. Så enkelt og så genialt. Den kan brukes i perioder – effekten kan tape seg hvis den skal fungere 12 måneder i året. Og du kan selvsagt finne din egen måte å bruke den på.

Vi kan f eks gjennomføre en uke eller to med åpen lysglimtjakt, der voksne går aktivt på jakt etter hendelser og handlinger der barn bidrar til at andre trives. Når de to, tre første lappene er kommet opp med korte beskrivelser av barns små suksesser, vil barna også delta i jakten og «melde» inn små og store glad-nyheter.

I Årlivoll SFO forteller SFO-leder Unni G Hoffsbakken at de også bruker gladhjørnet sitt til å informere foreldrene som henter barn om hva som har preget leken og dagen for barna. Dette gir et strålende utgangspunkt for å få i gang en samtale med eget barn om hvordan dagen har vært. Og SFO får garantert en stjerne i boka fra foreldrene.

Årlivoll SFO bruker sitt glade hjørne til å bli mer tydelige og vise bedre hvordan de jobber og tenker, hva de legger vekt på for å gi barna tilgang til god lek og godt samspill. På den måten øker sjansene for at SFOs omdømme blir bedre. Som kjent er det lite å hente på å gjøre en strålende innsats hvis ingen vet om det. Vi er generelt alt for dårlige på å vise at vi er gode på trivsel og glede og lek og vennskap.

Det finnes garantert mange varianter av Årlivolls glade hjørne i SFO-Norge. Vi vil gjerne høre om dine tiltak for å bli mer synlig.

Les også

Det første året på SFO

Ett nytt og spennende SFO år nærmer seg. Barn og foresatte på 1. trinn skal bli bedre kjent med SFO i disse ukene med oppstart. Disse barna skal vi lære å kjenne, vi skal skape trygghet og tillit, utvise omsorg og bidra med å skape vennskap.

BOK: Eldst i barnehagen og yngst i skolen

Boka handler om lek, læring og overganger. Både barnehage, skole og skolefritidsordning er omtalt både i kapitler hver for seg og felles. Hovedperspektivet i boka er likevel hvordan barn opplever helhet og sammenheng mellom de tre institusjonene.

Oppdragelse til hva?

Oppdragelse skal skje i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. For at dette skal være mulig, er det viktig at vi i barnehagen/SFO har tydelige tanker om hva vi legger i oppdragelse, hvordan den skal foregå og hvilke verdier vi bygger oppdragelsen på

Gi oss muligheten

30 års forskning på mobbing har ikke gitt gode løsninger på problemet, sier pedagogikknestor Edvard Befring til Dagsavisen i februar. I en tid med krav om effektiv læring innenfor de undervisningstimene man har til rådighet, kan det kanskje være greit å hviske SFO..?

Kunnskapsfrukten & fremtidens SFO

Se for deg et bugnende epletre med saftige, rødgrønne epler. På hver gren henger det et helt utrolig antall frukt i høstprakt, og du tenker kanskje; - Hvordan er det mulig? Det ligger en helt enorm energi i å skape så mye praktfullt fruktkjøtt.

Konflikter på stilk

Det er noen typiske konfliktsituasjoner i SFO-hverdagen. Småkræsj mellom barn som fører til litt aggresjon og lett kan utløse voksenreaksjoner som «kutt ut det der, vær greie nå».

Lær barn å beherske den ville leken

Gjennom denne leken får barna trent styrke, smidighet, koordinasjon og kondisjon.

Nye foreldre på vei inn: GRIP SJANSEN!

I august kommer de nye kullene med barn. Med på lasset følger oppdragsgiveren din, foreldrene. Benytt sjansen til å skape en knallgod start på et samarbeide om det aller viktigste; barnet.

«Biologisk» mysterium rammer hardt

Du ser en krysseliste og tenker – «stemmer den, har jeg kontroll på alle som skal være her?» En helt hverdagslig situasjon. Men bak krysselisten skjuler det seg et stort mysterium. Dette mysteriet åpner for at SFO må ta et oppdrag, et kjempeoppdrag faktisk.

SFO for barn

Når jeg besøker noen SFO’er klarer jeg ikke å la være å tenke at her kunne jeg tenkt meg å ha være barn igjen. Slik var det da jeg besøkte Lilleaker SFO i Oslo. Der møtte jeg voksne og barn som leker, lærer og trives.

LØP OG LEK

Slik husker jeg barnas lek: Ikke som en forberedelse til noe senere i livet, slik læreplaner skrevet av voksne vil. Forberedelser til skolen, til arbeidet og til fritidslivet. Nei, som en øyeblikkets manifestasjon av at livet leves her og nå og tar form av å være en kropp som er i bevegelse.

Barn som ikke leker

Barn som ikke leker er voksnes ansvar. Hvorfor har en del barn vansker med å komme med i leken? Hvorfor tar noen barn aldri initiativ til lek med andre? Den svenske organisasjonen Lekfrämjandet har i tre år jobbet med et prosjekt kalt BASIL – Barn som inte leker.

Skedsmo kommune viser vei

Da seksåringene for første gang stakk snuten innenfor skoleporten rundt 1990 var Skedsmo kommune en foregangskommune. Derfor er det ikke helt overraskende at kommunen igjen viser vei, nå med en egen strategiplan for SFO.

Barn som vil bestemme i leken

Å leke sammen med venner er inspirerende og livsviktig for alle barn. Det betyr ikke at det alltid er så lett. Å leke sammen er komplekst.

Så mye død så nær hjemme

Som forelder synes jeg det har vært vanskelig å vite hvor mye mine barn tenker på de tragiske hendelsene i Oslo og på Utøya.

Les mer >>