Barn trenger voksne samtalepartnere. Både som rollemodeller og ikke minst for å utvikle språket. Her er noen råd på veien mot en mer skravlete SFOhverdag.

Denne våren besøkte Tour de SFO Ålesund og ble invitert med på 4.klasseklubben ved Hatlane SFO. Sammen med ni seniorer fikk jeg denne dagen være med på ønskedagskampen.

Her får du små drypp du kan bruke i samtaler rundt bordene i basene. Det er alltid gledelig for barn å få være sammen med voksne som deg. Du kan fortelle om små, rare ting og ved middagsbordet kommer barnet med din historie fra perlebordet og foreldrene tenker; i SFO skjer det jammen mer enn innkryssing og fôring. Tekstene er også skrevet slik at barn selv kan lese dem, det er fint at SFO bidrar til å stimulere til mer lesing.

Tenk om du var den ansatte som kollegene egentlig ikke trives så godt med. Tenk om du visste at de andre tenker «Å, i dag er ikke hun på jobben, så deilig».

Barn som ikke blir kjeftet på er mer åpne og tillitsfulle enn andre barn, de føler seg mer akseptert, og de får et mer positivt syn på livet.

Jeg har ei jente på åtte år som går i SFO (aktivitetsskolen). Garderoben der er trang og krever orden slik som de fleste andre garderober rundt om. Som forelder må jeg forvente at det er hennes ansvar å holde orden der, eller?

Hver dag må du ta et stort antall beslutninger. En andel av dem er knyttet til barn som utfordrer, som ikke hører etter, som kjører sitt eget løp og gjerne havner litt for ofte i konflikter med andre barn. Din suksess på jobben avhenger mye av hvordan du tenker i disse situasjonene.

Jeg er pedagog i SFO og jeg ser avokado spirens reise ut av steinen og frem til det er et tre, som et godt bilde på mitt arbeide med barn.

Noen ganger spisser det seg litt til i SFO/AKS. Barn kan provosere den fredeligste barneveileder til de store høyder. Og egentlig er det greit. Barn øver seg på livet, voksne er menneskelige vesener med følelser og reaksjoner.